Aase Handeland er pasient på Sunniva Hospice i Bergen. Hit kommer de som legene har gitt opp å kurere. Sunniva Hospice tilbyr omsorg ved livets slutt. Bare et fåtall lever mer enn noen måneder etter at de er innskrevet.

Aase er kommet lenger enn mange, hun er ikke lenger redd for døden. Hudkreft, tarmkreft og brystkreft har herjet med henne, gjort henne sliten. I 1999 var hun sikker på at hun skulle dø.

— Legene sa de hadde gitt meg opp. Jeg hadde gitt opp selv også. Smertene var uutholdelige, erindrer Aase.

Hun hadde pengene til begravelsen liggende. Sangene til seremonien var også plukket ut.

— Da jeg skjønte at jeg kom til å overleve, ble jeg nesten litt skuffet. Jeg hadde virkelig innfunnet meg med at min time var kommet, sier hun.

Ikke redd

Aase har hele tiden vært åpen om sin sykdom.

— Mange er redde for å snakke om at de har kreft, fordi kreft er så nært forbundet med døden. Jeg har sett syke mennesker som har brukt masse krefter på å skjule sykdommen sin, både for den nærmeste familie og for omverden. Jeg tror åpenhet er viktig. Det gjør det mye lettere å takle sykdommen, sier Aase.

Hun gruer seg ikke til å dø.

— Jeg sparer litt penger til begravelsen hver dag. Jeg er kristen, så døden skremmer meg ikke i det hele tatt. Det eneste jeg frykter er smertene, sier hun.

Høy terskel

Som klinikksjef ved Sunniva Hospice lever Jan Henrik Rosland med døden tett innpå seg. Han forteller at pasienter som har fått beskjed om at de har kort tid igjen å leve, takler situasjonen svært ulikt.

— Noen snakker helt åpent om det, andre er fullstendig lukket, og nekter å tro på at de er så syke som legene sier, forteller Rosland.

Å snakke om døden kan være svært vanskelig for dem som vet de har kort tid igjen å leve.

— De fleste må over en svært høy terskel før de i det hele tatt tør å ta ordet «død» i sin munn. Når man bryter tausheten, og spør legen om ting knyttet til sin egen død, erkjenner man at man snart ikke skal leve lenger. For mange er det som å gi opp håpet om at et mirakel skal skje, sier Rosland.

Til døden

Sunniva Hospice har 70 pasienter. Fem er innlagt på sengeposten, 24 er pasienter på dagavdelingen. Resten bor hjemme, men er under omsorg og oppsyn av Rosland og hans kolleger.

— De som skriver seg inn hos oss er pasienter her til de dør. Pasienten som har vært her lengst har vært her mellom tre og fire år. Det er ekstremt sjeldent, sier Rosland.

SNAKKER SAMMEN: Klinikksjef ved Sunniva Hospice, Jan Henrik Rosland og pasient Aase Handeland snakker ofte sammen om døden. - Åpenhet gjør det letter å godta at man snart skal dø, sier Handeland.

SNAKKER SAMMEN: Klinikksjef ved Sunniva Hospice, Jan Henrik Rosland og pasient Aase Handeland snakker ofte sammen om døden. - Åpenhet gjør det letter å godta at man snart skal dø, sier Handeland. FOTO: HELGE SKODVIN