MARGARET STAKKESTAD

— Redningsvesten reddet livet mitt, forteller Odd.

Da han ramlet ut i sjøen hadde han på seg støvler, regnklær, kjeledress og ullgenser. Uten vesten ville han ikke klart å holde seg flytende.

- Ble helt handlingslammet

Det var forrige torsdag at Odd ville søke etter hummerteinen han hadde mistet. Men det gikk ikke som planlagt.

Han måtte strekke seg etter et tau i sjøen, og la all sin tyngde over frontglasset i båten. Glasset ga etter, og Odd havnet i den kalde sjøen.

— Jeg ble helt handlingslammet. Jeg lå med en arm og en fot i båten, men klarte ikke å komme meg oppi, sier Drønen.

Samtidig gikk den 22 fot store sjekten sakte fremover.

— Etter en stund begynte hjernen å tenke rasjonelt. Jeg kunne jo ikke henge slik, da ville jeg dø, forteller den tidligere fiskeren.

Han slapp taket i båten og med en hånd i søkketauet og den andre på ytterroret klarte han å snu båten slik at den hadde kurs mot land.

— Det gikk bra. Men da det var omtrent ti meter igjen, hang tauet seg fast i bunnen og båten stanset, forteller Drønen.

Folketomt og ødelagt mobil

72-åringen bestemte seg for å svømme til land.

— Det var så vidt jeg klarte komme meg opp. Jeg var så forferdelig tung. En dønning ga meg et puff i baken så til slutt klarte jeg kave meg opp på land, forteller han.

Men historien slutter ikke her. På øyen Horgo var det ingen folk. I tillegg var mobilen han hadde i brystlommen i kjeledressen ødelagt.

— Jeg kledde av meg så mye at jeg klarte å gå, men visste ikke hvor jeg skulle. Gikk litt den ene veien og litt den andre, sier han.

Kreftene begynte etter hvert å forsvinne, og 72-åringen var i ferd med å gi opp.

— Jeg la meg på rygg, og tenkte at nå får det gå akkurat så det vil, forteller han rolig.

Reddet av forbipasserende

Odd hører dårlig og bruker vanligvis høreapparat på begge ørene, men ikke denne dagen.

— På et eller annet vis hørte jeg likevel båten som gikk forbi, og jeg klarte å reise meg å veive, sier han.

To timer etter at han først falt i sjøen ble han reddet. Da var han så nedkjølt at han ikke klarte å snakke.

— De som hjalp meg var veldig flinke. Han ene tok av meg den våte luen og jeg fikk hans varme skinnlue. Det hjalp mye, forteller han.

Etter noen timer med behandling og oppvarming på legekontoret kunne den spreke 72-åringen reise hjem uten varige mén.

— Jeg regnet med at jeg ikke klarte å sove den kvelden. Men kona mi og jeg tok oss en cognac og sovet som stein, forteller han og ler.