– Enten har hun ikke sett, eller så har hun ikke lyttet, sier Skansen, og trekker frem flere av våre oppslag det siste året – mange av dem med hans eget ansikt over ingressen. – Det ser ikke ut som om hun abonnerer på Åsane Tidende.

Leier sin AP-kollega

Dag Skansen synes likevel det er bra at Ruth Grung nå tar opp disse problemstillingene.

– Det tok lang tid, men det er godt å se at du kommer etter. Arbeiderpartiet i Åsane har vært fraværende i denne debatten så langt. Derfor er det positivt når Ruth Grung nå, som sentral politiker i Bergen, finner det nødvendig å leie sin kollega Arthur Rasmussen rundt i Åsane. Dette viser med all tydelighet at de endelig er i ferd med å våkne.

Selv har Skansen jobbet med dette lenge før han ble innvalgt til bystyret.

– Åsabuen har vært engasjert i dette i mange år, sier han, og tar frem en bunke med tidligere utgaver av Åsane Tidende.

Skippertak for samferdsel

– Ett eksempel er Eikåstunnelens historie, som går 16 år tilbake i tid. Når det gjelder Nyborgtunnelen, så går historien enda lenger tilbake. Det kan hende at det er en god løsning å la trafikantene selv betale for byggingen av denne. Men når Staten ikke er villig til å sette Nyborgtunnelen opp på sine prioriteringer for de neste 10 årene, står trafikantene tilbake med hele regningen. Da er ikke den sittende regjering sitt såkalte skippertak for norsk samferdsel spesielt imponerende.

Skansen reagerer derfor på at regjeringen fremstiller det som om de nå gjør en voldsom satsing på samferdsel, og betrakter Eikåstunnelen som et forsøk på å gi noe som får slutt på maset.

Langsiktige planer

– Regjeringens satsing på samferdsel dekker i beste fall et etterslep på vedlikehold. Det er ganske flaut når de 200 millionene til Eikåstunnelen fremstilles som en fantastisk satsing.

For utfordringene i Åsane er formidable – spesielt i nordgående trasé av E39. En viktig årsak til den uheldige planstrukturen når det gjelder veibygging i Åsane, med motorveien som kløyver bydelen i to, er at man ikke har hatt et langsiktig perspektiv i planene.

– Jeg vil utfordre Ruth Grung til å få Statens vegvesen og egne planmyndigheter til å utarbeide langsiktige planer for Åsane bydel, sier han.

– Uten det, får man heller ikke gjennomslag for politikken. Det er et iboende problem. Ingen i sentrale myndigheter vil se hva vi vil uten at vi får forslag og perspektiver inn i langsiktige planer.

Visjoner og realisme

– Ruth Grung sier at Statens vegvesen ikke prioriterer reguleringsarbeidet her fordi planene mangler realisme. Hva tenker du om det?

– Etter min mening er det Statens vegvesen som skal presentere sine planer først, mens vi politikere skal bære dette videre frem til finansiering og vedtak.

– Er det ikke politikernes oppgave å komme med ideene og visjonene?

– Jo, det er det. Og vi kan bestille planene, men det er planmyndighetene som utarbeider dem.

Skansen synes at Ruth Grung setter saken på hodet når hun etterlyser mer politisk engasjement og trøkk for å få ting på plass.

Trafikantbetaling

– Hva mener du det er for lite av?

– Vi burde fokusert mer på samferdselssektoren som det bærende infrastrukturelle elementet i samfunnet. Når samferdsel har gått fra å være 10 prosent av statsbudsjettet til dagens 3 prosent, kan man ikke skryte av at dette er et løft. Dette viser jo at sentrale politikere har mistet det langsiktige gangsynet.

Både Skansen og Grung tar til orde for trafikantbetaling som en del av løsningen.

– Dersom det er slik at vi skal la brukeren betale, så kan ikke dette være en ny avgiftsbelastning, sier han.

– En forutsetning må være at man ser dette i sammenheng med den totale avgiftsstrukturen for bilhold og bilbruk.

BOMPENGEFINANSIERING: ¿ Dersom vi skal la brukeren betale, må man se dette i sammenheng med den totale avgiftsstrukturen for bilhold og bilbruk, sier Dag Skansen, og ønsker Ruth Grung velkommen etter i debatten om de trafikale utfordringene i Åsane nord.
Magne Fonn Hafskor