Hun er leder for tolkebyret Norcoms bergenskontor. Firmaet har rundt 2000 tilgjengelige tolker over hele landet, men opplever ofte at kommunene synes de er for dyre.

– Vi satser på kvalitet, og har mange med tolkeutdanning. Da tar vi 368 kroner timen, hvorav tolken sitter igjen med rundt 200. Men jeg har flere ganger opplevd at kommuner synes det er for dyrt og velger ufaglærte tolker i stedet for, sier Ibrahim Nilsen.

– Heller kassen på Rimi

Hun mener de lave offentlige satsene og anbudspolitikken vitner om manglende forståelse for hvor viktig kvaliteten på tolkningen er.

– Jeg og andre høyt utdannede tolker jobber ikke for 110 kroner timen. Mange av våre tolker sier at de ikke er interessert i å tolke for helsevesenet, for eksempel. Betalingen er altfor lav. Da er det bedre å sitte i kassen på Rimi.

Norcom har i det siste fått en del oppdrag fra barnevernet. Ibrahim Nilsen sier at hun er nøye på å innprente tolkene hvordan de skal oppføre seg i slike saker.

– De skal ikke blande seg inn i sakene, og ikke si navnet sitt til klienten. Tolker må være helt nøytrale, og kun oversette ord for ord, nøyaktig som det blir sagt. Hvis man ikke klarer det, kan man ikke være tolk hos oss, sier hun.

Kravene til nøytralitet og anonymitet er også av hensyn til tolkenes sikkerhet. Selv har hun opplevd at en klient fulgte etter henne, og fått telefonoppringing midt på natten fra en annen.

– Barn brukt som tolker

– Alle offentlige institusjoner sliter med dårlige tolker, sier lederen for Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD), Akhenaton Oddvar de Leon.

– Det har vært innvandring til Norge i 40 år. Likevel er dårlige tolker et stort problem både i domstolene, helsevesenet og hjelpeapparatet. Slik har det vært i årevis, sier de Leon.

Han tror også offentlige myndigheter bruker dårlige tolker for å spare penger.

– I stedet for å betale en profesjonell tolk, bruker man gjerne en slektning av den man skal snakke med. Det finnes eksempler der barn er blitt bedt om å fortelle moren at hun er dødssyk. Det er selvfølgelig uholdbart, sier de Leon.

Han mener rettsvesenet har kommet lengst med å ta tak i problemet med dårlige tolker. I andre offentlige etater står det dårlig til, mener OMOD-lederen.

– Først av alt må myndighetene innse at dette ikke er et problem som forsvinner av seg selv. Norge er et flerkulturelt samfunn, og vil fortsette å være det, sier de Leon.

KJENT PROBLEM: – Dårlige tolker er en måte å spare penger på for offentligemyndigheter, mener Akhenaton Oddvar de Leon, leder for Organisasjonen motoffentlig diskriminering. ARKIVFOTO: HÅVARD BJELLAND