— Overgrepssakene er noe av det tøffeste man kan jobbe med som politi. Å høre om en fem år gammel gutt som blir voldtatt av en voksen mann er så stygt at mange ikke takler det, sier lektor Kåre Pettersen ved Høgskolen i Østfold. Han arbeider med en doktorgrad om seksuelle overgrep og skam.

Fredag skrev Bergens Tidende at seksualforbrytere kan gå fri fordi påtalemyndigheten bruker svært lang tid på å behandle sedelighetssakene. Kåre Pettersen tror tregheten skyldes at denne typen overgrep er svært vanskelige å etterforske.

Bør jobbe sammen

— De skiller seg fra andre typer saker. Her handler det ikke om fingeravtrykk, men om å snakke med små barn som har opplevd grusomme ting. Jeg tror mange politifolk foretrekker å jobbe med «enkle» tyveri - og voldssaker, sier høyskolelektoren.

Han mener det er svært viktig at etterforskere slipper å jobbe alene med sedelighetssakene.

— Teamarbeid er en stor fordel. Politiet bør jobbe sammen med psykologer og barnevernstjeneste. Denne typen saker er det ingen som skal jobbe med alene. Da blir sjansen enda større for at man gruer seg til å gå på jobb, sier Pettersen.

Verst i klassen

Høyskolelektoren får støtte av 1.amanuensis Ragnhild Hennum ved Juridisk fakultet på Universitetet i Oslo.

— Det handler ikke om personlig motvilje, men at sakene er vanskelige å forholde seg til. Tradisjonelt har det vært en del unge damer som har jobbet alene med sedelighet. Det er ikke spesielt bra, sier Hennum.

1. amanuensen understreker likevel at årsaken til den trege saksbehandlingen trolig er svært sammensatt.

Avviser påstanden

Hildegunn Havsgård, som er avdelingsleder i påtaleseksjonen i Hordaland politidistrikt, avviser forskernes påstander.

— Jeg stiller meg litt undrende til denne påstanden. Dette er selvfølgelig tunge saker, men de blir absolutt fulgt opp. Det er ikke slik at de blir liggende, sier Havsgård.

Ofre for seksualforbrytelser i Hordaland må vente lengre på å få saken sin behandlet i domstolen enn ofre i andre deler av landet. En sjekkrunde til tre av politidistriktene som betjener mer enn 200.000 innbyggere, avslører at Hordaland utmerker seg i negativ retning. Mens politiet i Hordaland gjennomsnittlig bruker 225 dager på å behandle sedelighetssaker, bruker Vestfold-politiet kun 81 dager i snitt fra saken blir anmeldt til det blir tatt ut tiltale.

Setter frist på saken

— Vi har generelt lav saksbehandlingstid hos oss. Årsaken til det er at vi setter en frist på alle sakene våre, vanligvis på fire uker. Etter at fristen har gått ut, tar vi en gjennomgang. Saker skal ikke bli liggende på et kontor hos oss, sier visepolitimester Steinar Kaasa i Vestfold politidistrikt.

I Hordaland politidistrikt har de ikke et tilsvarende system.

— Vi stempler ikke sakene våre med fireukersfrist, men hver sak får en fremdriftsplan. Og når det gjelder saker som er av alvorlig karakter, og som krever særlig oppfølging, har vi faste møter, forklarer Havsgård.

Også i Agder politidistrikt og Sør-Trøndelag politidistrikt står det bedre til enn i Hordaland. Der var den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for seksualsaker på henholdsvis 147 og 187 dager i snitt. Tallene gjelder alle sedelighetssaker som er oppklart i løpet av årets første fire måneder.