Marianne Herfindal Johannessen var ute i jobbærend ved kontoret til Bergen domprosti på Bryggen torsdag formiddag da hun plutselig snublet i brosteinen og bokstavelig talt gikk på trynet.

Les også: Ambulansesjefen beklager

Gled flere meter

– Jeg rakk ikke å ta meg for og falt så jeg landet med ansiktet først, sier hun.

– Hun kom glidende nedover brosteinen med ansiktet først flere meter, som et akebrett, forteller kollega i Statsarkivet i Bergen, Lillian Koehler, som var med henne.

Johannessen skrapet opp hele venstresiden av ansiktet, og Koehler ringte straks ambulansen.

Det som skjedde etter første kontakt med nødtelefonen, ryster dem begge.

–Lillian måtte gå, og da kom Dagny Antonsen fra domprostikontoret for å hjelpe til. Hun ringte og purret på ambulansen tre ganger mens vi ventet, sier Johannessen.

Ambulansen bommet

Antonsen forteller at de så ambulansen, men at den kjørte rett forbi.

– Jeg ringte igjen til nødtelefonen og sa at vi så dem. Vi forklarte hvor de måtte kjøre og til slutt kom de, sier Antonsen.

Ifølge loggen til AMK hadde det da gått 31 minutter fra første anrop til 113.

Fra første øyeblikk fikk oppførselen til ambulansesjåførene alle de tre kvinnene til å reagere. De minuttene helsepersonellet var på stedet var det ifølge dem ingen fysisk kontakt mellom sjåførene og en blødende Johannessen. Hun fikk ingen førstehjelp, og måtte til slutt gå ut til ambulansen med tørkepapir som eneste sårbehandling. Antonsen måtte støtte henne ut selv.

Tok ikke i pasienten

– De gjorde ingenting med skaden, de tok ikke i meg i det hele tatt. De spurte om jeg kunne åpne øyet mitt, det var det, sier hun.

– Jeg spurte dem om de ikke skulle hjelpe henne ut, men fikk ingen reaksjon, sier Antonsen.

Johannessen opplevde også at ambulansesjåførene ikke trodde på hennes forklaring av hva som hadde skjedd.

– De spurte om og om igjen om hva som hadde skjedd. Da jeg svarte spurte de tilbake om jeg var sikker på at det var grunnen. Det er pinlig nok å snuble på åpen gate, men å bli spurt om det om og om igjen gjør det bare verre, sier Johannessen.

Men det neste som skjedde var det som sjokkerte dem mest.

Sa hun hadde hepatitt

– Etter at Marianne var gått ut, kom en av sjåførene inn igjen. Han sa at vi alle måtte vaske oss grundig, fordi hun hadde hepatitt C, sier Antonsen.

Johannessen er frisk og har aldri hatt hepatitt C.

– Jeg var først forbauset over oppførselen, men da jeg fikk vite det de sa etterpå ble jeg skikkelig forbannet, sier Johannessen.

Det viste seg inne i ambulansen at AMK hadde opplyst om feil pasient.

– Sjåføren spurte meg om navnet mitt. Da ringte han inn til sentralen og sa de hadde fått feil navn på oppdraget, sier hun.

Da hadde alle tilstede blitt opplyst at hun kunne smitte dem med hepatitt C.

Opplevelsen med ambulansen ble alt annet enn hyggelig for Johannessen.

Ble forbannet

– Det verste var mangelen på omsorg fra sjåførene. I tillegg oppfattet jeg dem som mistroiske, og jeg kan ikke forstå annet enn at de røpte taushetsbelagte opplysninger om en pasient, selv om det ikke var meg. De sa navnet til den andre personen og sykdommen hennes til meg og andre. Jeg mener de har brutt taushetsplikten, sier hun.

— Det var ille for meg å bli behandlet slik, men tanken på at noen skulle bli behandlet slik på grunn av en sykdom er minst like ille, sier hun.

**Les også:

Ambulansesjefen beklager**

Hun reagerer også på at det tok over 30 minutter å få en ambulanse til Bryggen i Bergen.

– Jeg håper jeg aldri mer må bli fraktet i ambulanse, at dette blir første og siste gang. Det hadde gått raskere å gå til legevakten, sier hun.

SKREMT: - Jeg håper jeg aldri mer må ta ambulanse, sier Marianne Herfindal Johannessen etter opplevelsen torsdag.
Larsen, Bjørn Erik