Professor i samfunnsøkonomi i Karen Helene Ulltveit-Moe sier hun ikke vil bytte vilkår med sin datter, som vil være i 54 år i 2060:

— Hun vil stå overfor en helt annen verden. Dagens voksne har nytt voldsomt av oljeinntektene, noe min sønn eller datter ikke vil oppleve i samme grad, sier hun.

- Våre barn vil ikke takke oss

I Perspektivmeldingen mener man at Norges offentlige utgifter vil bli større enn inntektene i 2025, gitt at dagens velferdstilbud forblir det samme. Frem til 2035 kan oljepengene dekke inn for underskuddet, men så er det slutt.

Ulltveit-Moe mener det er for optimistisk. Hun tror det skjer mye før.

Mange tenker at vi i Norge er så flinke fordi vi sparer millioner i oljefondet. I forhold til hvor mye vi har tjent på vår naturgave, så er ikke det så stort. Jeg tror våre barn kommer til å oppleve at vi ikke sparte så mye likevel

En av årsakene er at Kinas vekst bremser opp:

— Fremvoksende markeder som Kina har vært viktig for Norge. De har drevet opp etterspørselen på olje og gass, og prisene har gått til himmels. Nå ser det ut som at veksten ikke vil fortsette og det vil slå inn på prisene, noe som er dårlig nytt for Norge som er avhengig av eksport av olje og gass. I tillegg vil endringen i retning av et lavkarbonsamfunn gjøre at fossile brensler mister sin verdi. Det vi tenker på som arvesølvet kan vise seg å ikke være det likevel, sier Ulltveit-Moe.

Hennes råd er å stramme inn pengebruken og effektivisere offentlig sektor.

— Jeg tror ikke våre barn vil takke oss. Mange tenker at vi i Norge er så flinke fordi vi sparer millioner i oljefondet. I forhold til hvor mye vi har tjent på vår naturgave, så er ikke det så stort. Jeg tror våre barn kommer til å oppleve at vi ikke sparte så mye likevel, sier Ulltveit-Moe.

- Den vanlige regelen

— Jeg har ikke lyst til å bytte plass med noen, jeg, svarer Kalle Moene, økonomiprofessor ved Universitetet i Oslo, når han blir spurt om det samme som Ulltveit-Moe.

Men Moene deler likevel ikke Ulltveit-Moes bekymringer.

— Jeg tror fremtidige generasjoner vil komme bedre ut enn den nåværende. Det har vært den vanlige regelen, og jeg kan ikke se tydelige tegn på at det blir noe brudd på den trenden nå, sier Moene.

Han er uenig i at fremtiden for norsk økonomi fremstår som dyster, og synes det politiske miljøet i Norge fortjener skryt. Handlingsregelens gjennomslagskraft har nemlig vært avgjørende for en sunn forvaltning av norsk økonomi, ifølge Moene.

— Det er fantastisk at man har fått konsensus om denne, og det er oppsiktsvekkende hvor godt vi har klart å holde den. Mens andre land har ødelagt sin egen økonomi ved store ressursforekomster, har Norge klart det motsatte, sier Moene.

Han mener ikke det er grunn til å betvile anslagene i perspektivmeldingen.

— Dette er jo usikre tall. Men generelt har jeg vanskelig for å forstå at noen har så stor pessimisme. Alle andre steder i verden er det større grunn til å bekymre seg, og da synes jeg at det er rart at vi skal bekymre oss så mye i Norge, sier Moene.

- Spart for lite

Ulltveit-Moe får imidlertid støtte fra økonomiprofessor ved Norges Handelshøgskole Ola Grytten.

BETENKT: Økonomiprofessor Ola Grytten.
BT

— Jeg er helt enig i at vi har spart for lite, sier Grytten.Han mener Norge har gått i en kostnads- og oljeavhengighetsfelle.

— Vi har liten konkurranseevne og oljeproduksjonen er i ferd med å falle. Norge bør bruke mindre penger, spesielt i offentlig sektor. Vi kan ikke fortsette med våre generøse velferdsordninger når verden omkring oss ikke har det, sier Grytten.

- Ville du ha byttet plass med dine barn?

— En slik profeti kan veldig lett bli gal, når vi snakker om veldig lang sikt. Tross tider med tilbakeslag, er det slik at vi på sikt får det bedre, i hvert fall materielt sett. Jeg er en optimist som ser skjærene i sjøen, sier Grytten.

Han har liten tro på at politikerne vil klare å stramme inn pengebruken før det blir absolutt nødvendig.

— Fristelsen til å bruke penger er vel alltid litt for stor, og jeg tror ikke at man får dette til før man må, sier Grytten.

- Hvorfor er ikke klima en del av valgkampen?

Ulltveit-Moe viser til at klimaproblemet vil kunne ha stor betydning, både på norsk økonomi og levesett.

— Dersom vi ikke greier å hindre klimaendringene, gir det seg selv at våre liv vil bli påvirket. Og dersom vi greier å dempe dem, gjennom for eksempel en internasjonal klimaavtale, vil det klart ha en negativ effekt på inntektene fra vår viktigste eksportartikkel – olje og gass. Så hvorfor er ikke klimaspørsmål og hva vi gjør med det en mye større del av valgkampen?, spør Ulltveit-Moe.

Hun legger til at hvis man ser man bort fra denne utviklingen, vil fortsatt ikke dagens økonomiske politikk ikke være bærekraftig:

— Perspektivmeldingen viser at vi uansett går mot en situasjon hvor politikken må legges om for at offentlige finanser skal gå i balanse. Dette burde unge mennesker bry seg om. Jeg synes det snakkes besnærende lite om utfordringer i norsk økonomi, man snakker bare om alle de områdene hvor man skal bruke mer pengene, sier Ulltveit-Moe.

Moene mener imidlertid at Norges dyre offentlige sektor delvis er en myte.

— Offentlig tjenester er dyre fordi produktiviteten i privat sektor øker verden over. Da fremstår tjenesteproduksjon som dyrt, men det er ikke fordi effektiviteten avtar, sier Moene.