Han er leder ved senter for krisepsykologi i Bergen, og har spesialisert seg på sorgen ved å miste et barn.
- De som mister barn tidlig må kjempe for å gi barnet identitet. Fordi barnet ikke har levd og blitt en del av bevisstheten til andre, får foreldrene ofte ikke anerkjennelse for at de har mistet et barn, sier Dyregrov.
Taushet forverrer
Den sosiale situasjonen ved en selektiv abort gjør det hele enda vanskeligere.
- Det er vanskelig for omgivelsene å vite hva de skal si og spørre om, derfor velger de ofte taushet. Overfor seg selv forklarer man det med at «det er sikkert vanskelig for dem å snakke om, så derfor er det best å la være». Dette går egentlig ut over dem det gjelder, som da blir mer overlatt til seg selv, sier Dyregrov.
Selv for dem som får oppmerksomhet, opphører den ofte raskt.
- Mange viser sin oppmerksomhet tidlig etterpå, mens kvinnen fremdeles er beskyttet av sjokket. Når det siver inn for henne hva hun skal streve med, tenker omgivelsene at det går bedre fordi det har gått så langt tid.
Huskelapp på mobilen
Å vie oppmerksomhet over tid er derfor Dyregrovs beste råd for hvordan man skal forholde seg når noen man kjenner mister et lite barn. Lag gjerne huskelapper på mobilen, oppfordrer han.
- Det som gjør at mange trekker seg, er at de er redd for å si gale ting. Men vi må våge å kjenne oss hjelpeløse. Ta heller opp samtalen en gang for mye enn en gang for lite, oppfordrer psykologen.
De som mister barn på denne måten er ofte i en alder hvor andre rundt dem får barn.
- Å måtte forholde seg til andres småbarn og glede, er en tilleggsbelastning.
En fallgruve er at omgivelsene blir overlykkelige når kvinnen blir gravid igjen.
- Mange opplever dette som en stor kontrast. Hvorfor all denne oppmerksomheten nå, når de ikke stilte opp før?
