Det viser undersøkelser fra utlandet, men tallet er nok lavere i norske fengsler, ifølge Espen Rutle Johansson, psykologspesialist i RVTS (Regionalt ressurssenter for vold, traumatisk stress og selvmord i vest).

Seksualforbrytere har ofte mye tung bagasje med seg fra barndommen.

– Det er ganske vanlig at de har vært utsatt for flere forhold i barndommen, som omsorgssvikt, vold og seksuelt misbruk. De kan også ha nevrologiske eller utviklingsmessige avvik.

Men det er ingen automatikk i at ofre for seksuelle overgrep selv blir overgripere.

– Å bli utsatt for seksuelle overgrep kan føre svært mange lidelser med seg, men at de selv skal bli overgripere er temmelig usannsynlig, sier Johansson.

– Vanskelig tilknytning

Han får støtte fra Inge Nordhaug som er klinisk sosionom og teamleder ved RVTS.

– Før tenkte man automatikk. Ble du utsatt for overgrep som barn var sjansen veldig stor for at du gjorde noe lignende selv. Senere studier har slått hull i forståelsen av dette.

Ifølge Nordhaug er det derimot forskjeller på kvinner og menn. Kvinner som begår seksuelle overgrep ser i stor grad ut til selv å ha vært ofre. Menn ser ut til å ha en mer komplisert problematikk.

– Det er også slik at de som har erfaring med seksuelle overgrep kan få andre vansker, for eksempel tilknytningsvansker til egne barn.

– Redde

Han mener åpenhet er svært viktig for bearbeiding av overgrep. Mange kommer seg videre uten store plager.

– Det kan være fordi de har møtt kloke mennesker, at de har fått god hjelp og terapi. Å ha mer åpen kommunikasjon kan gi folk mot til å komme frem med erfaringer og få slik hjelp.

Senter mot incest og seksuelle overgrep i Hordaland (SMIH) er i kontakt med mange som har vært utsatt for seksuelle overgrep. I 2006 hadde de 799 registrerte brukere.

– Vi har stor erfaring med at en del ofre er veldig redde for selv å bli overgripere. Men det er få som blir det, sier Bente Bartz-Johannessen, daglig leder ved SMIH.