Nærmere 100 personer hadde funnet veien til Folkets Hus for å høre på debatten om fattige barn, med Frank Aarebrot som debattleder.

Samtlige partiene var representert i panelet, med unntak av Høyre, som måtte melde frafall.

— Fattigdom påvirker det meste av barns utvikling. Å vokse opp under elendige økonomiske forhold gir dårligere psykisk helse, svakere skoleresultater og generelt større risiko for barnet, slo professor Kjell Underlid fast da han innledet kveldens debattmøte.

- En skam

Underlids innledning ble etterfulgt av Bente Marianne Simonsen fra «Aksjonsgruppen mot sosial nød», selv en tidligere sosialhjelpsmottaker.

— Det handler om utestengelse fra den norske storfamilien. Som en 11-åring sa til meg: Hvorfor kan de ikke bare flytte oss fattige til en egen øy? Det er skam at barna må utestenges fra fellesaktiviteter som er naturlig for barn i Bergen, sa Simonsen opprørt fra talerstolen.

Hun fortalte ved hjelp av egne erfaringer hvordan fattige barn lever i en egen virkelighet.

— Burdagsgaver, utstyr og klær blir en prøvelse for foreldrene. Noen lever for bare 8000 kr måneden. Det sier seg selv at det ikke går an. Det er en uverdig situasjon og Bergen har et moralsk ansvar for å gjøre noe med de fattigste, sa Simonsen.

Vigdis von Ely fra organisasjonen «Rett til velferd» etterlyste mer fokus på de vanskeligstilte barna.

— Disse familiene er ikke interessante for velgerne, fordi de ikke står samlet. De har mer enn nok med å få endene til å møtes. Sosialhjelpsatsene er helt vilkårlige. Det er ikke rart de ansatte på sosialkontorene blir sjuke. De ser nøden, men kan ikke hjelpe, sa Von Ely.

Hvor skal pengene tas for å bedre den økonomiske situasjonen for de fattigste? spurte møteleder Aarebrot og fikk ulike svar hos panelet.

— Arbeiderpartiets forslag om søskenmoderasjon i SFO vil gi familier med to barn opp til 14 000 kroner mer i året. Dette er penger som kunne brukes til svømming, kulturskole og andre aktiviteter, sa Marte Mjøs Persen (Ap).

I panelet satt også finansbyråd Liv Røssland (Frp). Hun var ikke enig i Mjøs Persens regnestykker.

— Ap bruker penger som havets salt, det er helt urealistiske budsjetter de legger opp til, sa hun.

Borgerlønn

Røssland reagerte også sterkt på forslagene til SV, Senterpartiet og Rødt om å heve sosialstønadene til SIFO-nivå.

— Å øke satsene til SIFO-satsen vil koste kommunen nærmere 200 millioner kroner, slo hun fast.

I et kritisk innlegg påpekte Venstre-politiker Julie Andersland at hun ønsket en garantert minsteinntekt for alle i Bergen.— Vi må sørge for en garantert «borgerlønn», slik at fattige slipper skamfølelsen ved å falle utenfor.

Tina Åsgård, 3. kandidat for SV til bystyret, tok til orde for å få bukt med skatteunndragelsene, for slik å kunne øke sosialhjelpstønadene.

— Hvert år taper samfunnet 10 milliarder på unndragelse av skatt. Dette er penger som kunnet kommet de fattige til gode, sa hun, men fikk lite støtte i resten av panelet.

SV har programfestet å øke sosialhjelpssatsene til SIFO-nivå.

Rasende Dahle

Politikerne var enige om at situasjonen for byens fattigste barn er uverdig. Men i spørsmålet om hvordan økt sosialhjelp skal finansieres, var uenighetene store.

Torstein Dahle i Rødt så eiendomsskatt som en mulig løsning for å bedre situasjonen for de fattige.

— Det er urettferdig at Friele sitter ute på Hjellestad og slipper eiendomsskatt, mens de fattige tråkkes stadig lengre ned i elendigheten, sa Dahle, og fikk applaus fra salen.