— Dette er et ekstremt tilfelle, og et uvanlig valg av offer.

Det sier psykologspesialist Erik Risnes.

— Så mye bruk av vold mot et så gammelt menneske er også ekstremt. Hvis dette dreier seg om et seksualrelatert drap, så kan jeg ikke huske å ha vært borti et lignende tilfelle, sier Risnes.

Han jobber ved Klinikk for sikkerhetspsykiatri ved Haukeland universitetssykehus, og leder blant annet seksualforbryterprogrammet i Bergen fengsel (se faktaramme).

- Ute av proporsjon

— Jeg har ikke vært borti et så gammelt overgrepsoffer før. Det er en svært alvorlig og skremmende sak, sier Risnes.

DREPT: Hilda Feste (98) ble drept i hjemmet sitt i Os første nyttårsdag.
ARKIVFOTO

Han betegner overgrep mot eldre som «ganske sjelden».

— Og innenfor denne kategorien igjen er det sjelden med så mye bruk av vold som tilfellet har vært på Os. Instrumentell vold er å bruke den volden man trenger for å oppnå målet sitt. Her virker voldsbruken fullstendig ute av proporsjon i forhold til offeret.

Han forteller at forskere i England for noen år siden forsøkte å si noe om overgripere som også dreper sitt offer - i et forsøk på å klassifisere om noen primært tenner på volden, om andre bruker volden kun for å oppnå det seksuelle, og om noen dreper primært for å skjule spor.

— Det viste seg vanskelig å kategorisere disse. Utvalget var lite og det var vanskelig å finne gode kategorier. Noen gjerningsmenn vil uansett vandre mellom kategoriene. Dette er en gruppe man vet veldig lite om.

- Rusutløst psykose

Risnes understreker at han kjenner drapet på den 98-årige Os-kvinnen Hilda Feste kun gjennom media, og at han uttaler seg på generelt grunnlag. Likevel mener han mye tyder på en ustabil gjerningsmann - en mann i «alvorlig krise» - trolig ensom og isolert.

— Han kan ha vært ustabil gjennom rus, eller fordi han var i psykisk ubalanse. Eller begge deler.

- Kan rus alene føre til en så ekstrem handling?

— Nei, ikke alene. I så fall er det i kombinasjon med rusutløst aggresjon eller en rusutløst psykose. For å si noe om saken er det også vesentlig om gjerningsmannen og offeret kjente hverandre, eller om det dreier seg om overfallsvoldtekt. Det vil sannsynligvis ha noe å si for graden av planlegging som ligger bak, sier Risnes.

En gruppe man vet veldig lite om.

Erik Risnes, psykologspesialist, om overgripere som dreper

- Og hvis det er et overfall mot en ukjent?

— Da kan det dreie seg om et voldsomt, generelt hat mot noe som så blir rettet mot en uskyldig. Drapet kan være en del av tenningsmønsteret, at det kan være opphissende å drepe. Eller det kan være en psykotisk vrangforestilling knyttet til selv drapet, at det er noe man må gjøre. Det kan dreie seg om stemmer eller befalinger i gjerningsmannens hode. Drapet kan også begås for å skjule overgrepet, eller ved et «uhell». Det finnes lite forskning på hvorfor overgripere dreper.

Vanskelig å gi profil

Risnes sier at gjerningsmannen ikke trenger å være tidligere dømt, men at han kan ha begått overgrep før.

— Avhengig av alderen kan det godt være han har gjort overgrep tidligere, men han trenger ikke være dømt for det. I drapssaker generelt ser man ofte at drapsmannen ikke er tidligere dømt, spesielt i saker der offer og gjerningsmann har en relasjon.

Ifølge Risnes, er det vanskelig å lage en profil som beskriver hvem som begår overgrep mot eldre.

— Det er stor variasjon også blant dem som begår overgrep mot «vanlige» kvinner. En som begår overgrep mot eldre kan godt passe inn i profilen til en slik seksualforbryter. Det er sjelden noen har et tenningsmønster utelukkende rettet mot eldre. Men eldre, i likhet med barn, kan være et lett bytte. Hvis overgrepet er et bevisst valg, er det også et bevisst valg om man går etter eldre eller barn - fordi de yter mindre motstand, sier Risnes.

«VET LITE»: - Dette er en gruppe man vet veldig lite om, sier psykologspesialist Erik Risnes om seksualforbrytere som også dreper sine ofre.
PRIVAT