• Er du i økonomisk knipe og har unger, er det utrolig vanskelig, sier Liz Benedicte Holm. På Robin Hood-huset møter man eksemplene som beskrives i forskningsrapporten til dagen.

Holm har selv vært i en slik situasjon.

— Det å forklare barna at vi ikke har råd til kino, fritidsaktiviteter og utstyr er forferdelig tøft, sier Holm, som nå har voksne barn og klarer seg greit.

Og mens nordmenn flest blir stadig mer velholdne, oppleves det stadig vanskeligere å falle utenfor.

— Jeg tror dette er et stort og voksende problem og veldig reell for mange her i Bergen, sier Holm.

Fattigdommen privatisert

— Nyfattigdommen er individualisert og privatisert. Det fører til at folk føler skam. De forsøker å kamuflere fattigdommen, sier daglig leder ved Robin Hood-huset i Bergen, Bjørn Simonsen.

— Det er mange slike tilfeller. Vi møter dem daglig her på huset.

Det å være fattig i et høykostland som Norge beskriver Simonsen som «knapphetens tyranni».

— Å ikke ha råd, og samtidig forsøke og skjule fattigdommen gjør noe med far og mor. De fattige blir usynliggjort og får skyldfølelse. Det blir en ekstrabelastning, sier Simonsen.

Underforbruk

Det er vanskelig å tallfeste hvor mange som faller inn i denne kategorien. Bare i Bergen er det 9500 stønadstilfeller.

Det er et tall som gjerne kan dobles eller triples for å synliggjøre hvor mange som rammes, mener Simonsen.

— Bak hver stønad er det en familie.

Men Simonsen mener at fattigdomsproblemet er større en som så.

— Det er et underforbruk av sosial stønad i Norge. Mange unnlater å kontakte sosial- og trygdekontorene, nettopp fordi det er skam og stigma knyttet til dette.

KJENNER SEG IGJEN: Liz Benedicte Holm og Bjørn Simonsen kjenner godt igjen problemene som beskrives i forskningen. - Dette er veldig reelt i Bergen, mener de to.
FRED IVAR UTSI KLEMETSEN