— Det kalles det norske paradokset. Hvordan kan et land som er så rikt tilsynelatende være så dårlig på innovasjon? spør Per Koch. Han er spesialrådgiver i Innovasjon Norge, og har gått grundig gjennom EU-rapporten.

Ifølge Koch har målingen flere svakheter, som bidrar til å tegne et skjevt bilde av Norge. Den viktigste er at store deler av oljenæringen ikke regnes som høyteknologisk industri.

Sterk omstillingsevne

Også Jarle Aarstad, forsker ved Senter for nyskaping i Bergen, vurderer situasjonen som mer positiv.

— Jeg betviler ikke resultatene fra EU-kommisjonen, men det er mye indikatorene ikke måler, som erfaringsbasert kunnskap. Store deler av næringslivet er dessuten sterkt endringsvillig, særlig her på Vestlandet, sier forskeren.

Han mener det er positivt at utenlandske eiere vil kjøpe norske gründerbedrifter.

— Etter min mening er det et kvalitetsstempel. Bedrifter som har utenlandske eiere og markeder, er ofte mye mer innovative, sier Aarstad.

Tror ikke på kamp

UiB-professor Frank Aarebrot har forsket på endring i staten. Han tviler på at ny teknologi vil føre til konflikt med de ansatte.

— På svært lang sikt kan Microsoft-direktøren ha rett. Men i nærmeste fremtid tar han feil, sier professoren.

Han trekker frem Hordaland fylkeskommune som et eksempel på omstilling.

— Fylket mistet nesten halve budsjettet sitt da staten overtok sykehusene. Men fylket sparket ikke noen byråkrater av den grunn. Isteden begynte de med prosjektarbeid. For eksempel ble landbrukskontoret veldig kreative med å bistå bøndene i å starte nye bedrifter, sier professoren.

Han trekker også frem at beslutninger vil kunne gjennomføres raskere.

— I Norge tar det ti år å bygge en vei. Mye av arbeidet kan ikke automatiseres med teknologi, men flere ledige ansatte kan korte ned på tidsbruken, sier professoren.