Det er toppsjefen i BKK, Atle Neteland som hevder dette overfor Bergens Tidende.

Han minner om at på fredag den 13. i fjor var 250000 personer i Bergensområdet uten strøm en periode fordi nettet ramlet sammen.

— Slik mørklegging vil vi oppleve atskillig oftere om Statnetts 420 kV linje fra Eidfjord til Samnanger ikke kommer, sier Neteland.

Årsaken til at nettet ramlet sammen i fjor var en feil på linjenettet i Sauda. Belastningen på resten av nettet ble da for stor og det kollapset.

Neteland er opptatt av å formidle at større valg som gjøres i energisektoren har en kostnad enten for miljøet eller for lommeboken. Optimalt vern, maksimal forsyningssikkerhet og lave strømpriser er ikke mulig å få til.

Nei til mer industri

Så et nei til den nye kraftledningen vil bety atskillig svakere leveringssikkerhet til Bergensområdet, med betydelig økt risiko for mørklegginger. Alternativet er å si nei til en videre industriutbygging på Kollsnes eller andre steder i Bergensområdet, hevder BKK-sjefen.

Statoil og Hydro jobber nå med en plan for siste fase i utbyggingen av Troll-feltet. Det blir det største av de gjenværende utbyggingsprosjektene sør for Barentshavet. Avhengig av hvilke utbyggingsløsning man velger kan prosjektet beløpe seg til 50 milliarder kroner og gi 500 nye utbyggingsjobber bare på Kollsnes.

Den aktuelle kraftledningen fra Sima til Samnanger skulle ifølge tidligere planer allerede stått ferdig. Og for hvert år den utsettes øker vi risikoen for at nettet ramler sammen på nytt, hevder Neteland.

Vil ramme Kvamskogen

— Hvilke alternativer finnes til kraftlinjen?

— Sjøkabler er ikke bare fire - fem ganger dyrere. Det er også tekniske begrensninger og miljømessig konsekvenser ved en slik løsning. En sjøkabel som ble lagt fra Eidfjord og ut Hardangerfjorden måtte da inn til land i Norheimsund og gå over Kvamskogen i luftspenn til Samnanger. Det ville berøre langt flere personer som har hytte på Kvamskogen og bor i Norheimsund enn det forslaget som nå foreligger. For den kraftlinjen vil ligge i fjellet og bare kunne ses noen få steder der det bor folk og turister vanker, sier Neteland. Han hevder at flere traseer har vært vurdert og de alternativene man står igjen med blir vurdert som de mest skånsomme.

Gasskraft hjelper ikke

Heller ikke gasskraftverk på Mongstad slik Aps Olav Akselsen i fjor foreslo vil kunne være et alternativ til den planlagte linjen i Hardanger.

— Med et gasskraftverk vil du trenge linjen til å frakte strøm ut av Bergensområdet, hevder Neteland.

— Etter store aksjoner aksepterte jo BKK i sin tid å legge den planlagte kraftlinjen ut til Kollsnes i kabel i jorden. Hva er den store forskjellen på Øygarden og Hardanger?

— For det første blir det nakne kystlandskapet i Øygarden langt mer skadelidende enn i fjell og daler der kraftledningen blir langt mindre dominerende. På Kollsnes var det en stor kjøper til kraften som var villig til å betale den høye ekstraprisen det innebar å få den frem i kabel, opplyser BKK-sjefen. Han sikter da til eierne av Troll-feltet som måtte ha strømmen for å kunne overholde sine store forpliktelser overfor gasskjøperen i Europa og levere gassen tidsnok.

En sjøkabel som gir betydelige ekstrakostnader gjennom Hardanger ville normalt blitt dekket av økte overføringstariffer fra Statnett og på den måten fordelt på alle nettbrukere og strømkjøpere her til lands.