1. juni 2009 kom meldingen: Et Air France-fly på vei fra Brasil til Frankrike var savnet over Atlanterhavet. Om bord i flyet var 228 personer. Blant dem var Bertha Marie Moholts mann, Karsten Aleksander Moholt. Han reiste sammen med faren, Karsten Moholt.

— Ingen klare fakta

For familien hjemme ventet en lang periode i uvisse.

— Det kom hele tiden ny informasjon, som raskt ble avkreftet igjen: «De har funnet noe». «Nei, det stemte ikke likevel». Det var ingen klare fakta. Den usikkerheten er veldig vond. Etter hvert stoler du ikke på den informasjonen du får, fordi det hele tiden kommer noe nytt like etter, sier Bertha Marie Moholt.

Hun har kjent på følelsene fra den sommeren for snart fem år siden de siste dagene.

— Det blir litt flashback når man ser nyhetene fra Asia nå. Det er mange likhetstrekk, sier hun.

- Maktesløs

— Du blir veldig maktesløs i en sånn situasjon. Du har ikke noe konkret å ta tak i, og er veldig avhengig av at andre skal gi deg informasjon.

Språkproblemer og vansker med å komme i kontakt med de riktige personene i Frankrike gjorde det ekstra vanskelig. Familien fikk vite en del via mediene.

— Du føler at du ikke har kontroll over situasjonen. Det er en så stor hendelse, og da blir det på en måte upersonlig. Jeg hadde stort behov for å tenke på at det var nettopp min mann som var i det flyet, ikke bare en gruppe på 228 personer. Det er enkeltindivider, selv om de hele tiden blir fremstilt som en stor gruppe.

De første vrakdelene etter Air France- flyet ble funnet i havet etter fem dager. Det skulle imidlertid gå over to år før Moholt fikk beskjeden om at hennes mann var hentet opp av havet. I mellomtiden hadde hvert nye søk skapt forventninger i familien.

Viktig å få mannen hjem

— Det var en lettelse å vite at vi slapp å gå gjennom de søkeperiodene igjen, og den skuffelsen det var hver gang de ikke ble funnet. Men det var en veldig merkelig situasjon for familien da de fant min mann, men ikke svigerfar.

Både for henne selv og barna var det viktig å få mannen hjem.

— Et halvt års tid etter ulykken valgte vi å få laget en minnestein for min mann, og å se på den som en grav, som det stedet vi hadde for å minnes ham. Men å få den kisten hjem ga en avslutning, på en annen måte enn vi fikk for min svigerfar, som ikke kom hjem. Det har nok med tradisjon å gjøre, at man ikke helt føler man får den avslutningen uten en reell kiste.

Granskningen etter flystyrten viste at Airbus-flyet fikk tekniske problemer, og at pilotene ikke reagerte på riktig måte og fikk rettet da flyet gikk inn i feil kurs.

Mysterium

Forsvinningen til det malaysiske passasjerflyet er fortsatt et mysterium.

— Jeg håper for deres del at de får en kortere periode i uvisshet enn vi har fått, sier Bertha Marie Moholt.