Nathaniel Ljostveit (19) skal begynne på andre året på kognitiv vitenskap ved Universitetet i Bergen denne høsten. I studietiden bor han sammen med moren i leiligheten de leier på Skansen.

— Jeg har ikke annet valg fordi vi har lite kapital, sier Ljostveit.

Hver student kan få 89.000 kroner i lån fra Lånekassen årlig. Dersom du står på eksamen, ikke tjener for mye, samt bor hjemmefra, får du 35.000 kroner av disse omgjort til stipend. Nathaniel oppfyller de to første, men ikke den siste. Han og moren, Sonja Ljostveit, reagerer på regelverket, som de mener diskriminerer mellom fattig og rik.

— Jeg har et par kompiser som bor gratis i leilighet som foreldrene har kjøpt, samtidig som de får stipend. Jeg synes det er urettferdig.

- Hvorfor flytter du ikke ut, for slik å motta stipendet?

— Moren min hadde ikke hatt råd til å bo her alene, og jeg ønsker ikke at hun skal måtte flytte.

- Går ut over de svakeste

Nathaniel bidrar med halvparten av studielånet sitt i husleie, det vil si 3000 kroner hver måned.

— Selv om han betaler for seg, får han ikke omgjort noe til stipend. Dette går ut over studenter som har foreldre som er enslige forsørgere eller som jobber i lavlønnsyrker, sier Sonja Ljostveit.

Hun mener at omgjøringen til stipend bør være en premiering for at man har bestått eksamen, uavhengig av hvor man bor.

— Jeg føler at man skyver de svakeste gruppene enda lenger ned. De får ikke omgjort noe til stipend og starter ut med et høyere lån enn andre etter endt utdanning. Når vi har en sosialistisk regjering som er opptatt av likhet for alle, så synes jeg det er spesielt betenkelig, sier Sonja Ljostveit.

Lånekassen foreslått endring

Ifølge informasjonsdirektør i Lånekassen, Astrid Bugge Mjærum, er bakgrunnen for regelverket at man regner med at studenter som bor på hybel har høyere levekostnader enn de som bor hjemme.

— Jeg ser likevel helt klart at dette er et eksempel som slår andre veien, sier hun.

Styret i Lånekassen har foreslått å likestille stipendordningen for studenter, enten man bor på hybel eller hjemme hos foreldrene.

— En av grunnene er at utdanningsstipend nå i større grad skal betraktes som en belønning for bestått eksamen, istedenfor dekning av merutgifter for å bo borte. Det ville forenklet regelverket, sier Mjærum.

Men foreløpig har ikke politikerne ønsket å gjøre noe med dette.

- Økonomispørsmål

Ingen i Kunnskapsdepartementet kunne kommentere saken i dag. Men i en e-post opplyser departementet at spørsmålet tidligere er vurdert.

«Det er i Norge lang tradisjon for synspunktet om at utdanningsstøtten skal kompensere for utgiftene det innebærer å flytte fra hjemstedet. Det er ikke gitt åpning for unntak for studenter som faktisk betaler husleie til foreldrene eller lagt inn en behovsprøving mot foreldrenes økonomi», skriver kunnskapsdepartementet.

Kunnskapsdepartemtet sier også at en «endring i regelverket er et budsjettspørsmål som må settes opp mot andre forslag til tiltak for elever og studenter».

Studentorganisasjonen ikke bestemt seg

Norsk studentorganisasjon (NSO) ble opprettet denne måneden, etter at tidligere NSU og StL slo seg sammen. Den ferske lederen, Anne Karine Nymoen, sier NSO foreløpig ikke har tatt stilling til om de ønsker at stipendordningen også skal gjelde hjemmeboende.

— Vi er klar over problemstillingen, og dette er noe vi skal diskutere grundig når vi skal utforme studiefinansieringspolitikken vår. Jeg ser at dette kan ramme urettferdig, sier Nymoen.

Norsk Studentunion (NSU) var tidligere imot en slik likestilling.

— Begrunnelsen da var at Lånekassens ressurser skulle komme de som trengte det mest til gode, og de som bor hjemme har ofte ikke utgifter til husleie. Man valgte heller å jobbe for å betre andre ordninger, for eksempel fødselsstipend, sier Nymoen.

Hun sier NSO trolig vil ta standpunkt i saken i løpet av året.