Haktor Helland, ekspedisjonssjef i Barne— og likestillingsdepartementet, sier at tilbakemeldingene fra dem som utførte tilsyn var at enkelte institusjoner fungerte veldig bra og ikke trengte åtte tilsyn i året.

– En skal også huske på at det stilles krav om tilsyn når det kommer klager fra beboere, eller når andre forhold tilsier det. Det er altså institusjoner som vil ha flere tilsyn enn det som reguleres av akkurat denne bestemmelsen i forskriften, sier Helland.

Han avviser at endringen kom som følge av at fylkesmennene ikke klarte å følge kravene.

– Nei, og jeg må også understreke at det var stor forskjell mellom fylkene. I noen fylker var det noen som gjennomførte alle de lovpålagte tilsynene også før en endret forskriften. Det er nok likevel riktig at det var andre som ikke klarte dette, sier han.

Han understreker at en annen viktig grunn til at en reduserte tilsynskravet var at det samtidig ble innført krav om systemrevisjon, og internkontroll i institusjonene.

– Fungerer tilsynene godt i dag?

– Ja, jeg tror kvaliteten på tilsynene stort sett er gode. Det vi mener bør bli bedre, er kompetansen til å snakke med barn og unge. Vi har nå et utdanningsopplegg for å styrke dette, sier Helland.

Departementet sendte fredag også ut et brev til samtlige fylkesmenn der de ba om at rustilsynet på institusjonene blir prioritert i tiden fremover.