— Det er mange år siden det var vanlig rutine hos oss. Det er unødvendig fordi barselkvinner er friske, sier Susanne Albrechtsen, seksjonsoverlege på Kvinneklinikken.

— Men alle som har født hos oss har en utskrivningssamtale med jordmor. I samtalen blir kvinnene spesielt gjort oppmerksom på faren for barselfeber og brystbetennelse. Kvinnene blir bedt om å varsle fastlegen sin straks om de får feber, har unormale blødninger eller store smerter, sier hun.

KK har ingen nøyaktig oversikt over hvor mange pasienter med barselfeber de har innlagt på klinikken i året.

I siste halvdel av august var det registrert fem kvinner med barselfeber eller andre komplikasjoner som var innlagt på nytt på klinikken.

— Dette er ingen opphopning, sier Albrechtsen.

Hun opplyser at i regelen er alltid mellom tre og seks barselkvinner innlagt med komplikasjoner etter fødselen.

Hun presiserer at ikke alle tilfeller behøver å være forårsaket av streptokokk A-bakterien. Også andre bakterier kan forårsake barselfeber.

Det er ikke uvanlig at kvinner får barselfeber etter fødselen i Norge

— Faktisk regner vi at 10 prosent av norske kvinner får en eller annen form for problem etter fødselen. Før penicillinets tid kunne barselfeber være en dødelig sykdom. I dag kureres den som regel greit, sier Albrechtsen.

Barselfeber bryter som regel ut to til fjorten dager etter fødselen. Høy feber, smerter og unormale blødninger er vanlige symptomer.

Det siste tiåret har det vært en oppblomstring av infeksjoner forårsaket av den lumske bakterien som på folkemunne kalles dødsbakterien eller «kjøtteter-bakterien». Det siste kallenavnet har bakterien fått fordi det i sårinfeksjoner kan dannes giftstoffer som spiser opp hudvev og angriper indre organer.

Hittil i år er det i Norge registrert syv dødsfall forårsaket av streptokokk A. 99 ble alvorlig syke. 11 av disse bor i Hordaland.

Minst 10 prosent av befolkningen går rundt med bakterien i kroppen. Mange tusen får hvert år halsbetennelse forårsaket av streptokokkinfeksjon. Og noen hundre blir alvorlig syke av livstruende infeksjoner som hjernehinnebetennelse og halsinfeksjon.

— Vi vet ikke hva som er årsaken til oppblomstringen, sier overlege Hans Blystad i Nasjonalt Institutt for Folkehelsen.

Han mener forklaringen kan være at bakterien har endret seg slik at den unngår kroppens naturlige forsvarsmekanismer. Det kan også være at oppblomstringen skyldes en ukjent immuneffekt.

— Men vi har til nå ingen verifikasjoner på det, sier han.