Navn: Asbjørn Strandbakken

Stilling: Professor i strafferett ved UiB.

Saken: Forskjellen på menneskehandel (pgf. 224) og hallikparagrafen (202) i Straffeloven. — Menneskehandel blir som oftest brukt i forbindelse med organisert prostitusjon. Hva er hovedforskjellen på hallikvirksomhet og menneskehandel i denne sammenheng? - Den viktigste forskjellen er elementet av vold, trusler og tvang i menneskehandel. Det står det ingenting om i hallikparagrafen. Etter hallikparagrafen er det nok at den tiltalte har organisert salg av sex.

- Man kan også bli dømt for menneskehandel dersom man misbruker noen i en «sårbar situasjon» for å få dem til å drive prostitusjon. Hva innebærer det i juridisk forstand? - Det er vanskelig å si, og det er lite rettspraksis her. Formuleringen er etter min mening svært uklar og uheldig. Alle kan være enige om at en prostituert kan være i en sårbar situasjon. Men juridisk er dette vanskelig fordi det må kunne bevises at gjerningsmannen visste at den prostituerte var i en sårbar situasjon. Dessuten er det vanskelig å si hvor grensen går for hva som er en sårbar situasjon.

- Hvilke konsekvenser får dette? - Hvis ikke påtalemyndigheten greier å bevise at det er brukt vold, trusler eller annen tvang, så ender saken gjerne opp som en halliksak.

- Paragrafens 4. ledd gjelder «grov menneskehandel» og øker strafferamme fra fem til 10 år. Hva skal til for å dømme noen for dette? - Ifølge loven kan noen dømmes for grov menneskehandel hvis den som ble utnyttet var under 18 år, at volden og tvangen var grov eller det økonomiske utbyttet var spesielt stort. Vold etter dette leddet kan for eksempel være forskjellen på å slå noen og å knekke nesen på dem. Tvang i denne sammenheng kan bety frihetsberøvelse.