— Mange løser slike vedvarende konflikter med å flytte. Straffeloven sier noe om husfred og offentlig orden, men den krenkelsen av egen integritet som kommer av at du er utrygg, den er ufattelig vanskelig, sier visepolitimesteren.

Politiet kan rykke ut og ordne opp i akutte situasjoner, men Nilsen mener politiet ikke har primæransvar for slike situasjoner. Er det rus eller psykiatri med i bildet, er helsevesenet riktig instans.

Tar symptomene, ikke årsaken

— Det er blitt en oppgave for oss, fordi de som har primæroppgaven ikke er til stede. Politiet kan aldri pleie et naboforhold. Vi kan ta symptomene, men ikke årsakene, sier han.

Nilsen mener politiet verken har kompetanse eller ressurser til å ta på seg å løse slike oppgaver.

— Vi skal ha hjemmel i lov når vi forvalter makt. Én ting er om du er utsatt for vold, da kan vi pågripe. Men går situasjonen på at det generelt sett er ubehagelig, utrygt, frekk tone, da kommer vi ofte til kort, sier han.

Saker i grenseland

Tidligere i høst meldte TV 2 at politiet årlig rykker ut på 20.000 oppdrag som gjelder psykiatri.

Mange av dem ligger i grenseland mellom politiet og helsevesenet, og er svært tidkrevende. Hordaland er blant politidistriktene som har færrest oppdrag av denne typen.

Bergen kommune samarbeider med politiet gjennom et eget politiråd, som byrådsleder Monica Mæland (H) leder. Kommunen vil oftest være etaten med hovedansvaret, for eksempel dersom barnevernet må inn i bildet.

— Vi har oppfølging av mennesker med lav boevne. Men at noen kan oppleve å ha naboer i krevende livssituasjoner, det vet vi. Bergen er en stor by. Men vi kan ikke tvangsflytte noen eller tvangshjelpe noen som ikke vil, bortsett fra barn. De skal aldri leve med omsorgssvikt, sier Mæland.