Siden fugleinfluensavarianten H5N1 første gang ble påvist i 1997, har 270 mennesker blitt smittet, og 164 har omkommet.

Likevel mener influensaspesialist, Lars Haaheim ved influensasenteret til UiB, at det ikke er grunn til bekymring.

— De som er blitt smittet av fugleinfluensa har vært i ekstrem tett kontakt med syke fugler, eller nylig slaktet fugl, sier han.

Alle tilfellene hvor mennesker har omkommet er i Asia, Midt-Østen, Tyrkia og Afrika. Haaheim understreker at man skal ha vært svært uforsiktig for å klare å bli smittet.

— Vanlig håndhygiene kan forebygge smitten, selv om man har vært i kontakt med en syk fugl, påpeker han.

Man kan heller ikke bli smittet ved å spise kjøtt fra en syk fugl.

— Så lenge kjøttet er tilberedt på normal måte, er dette helt ufarlig.

Det er likevel viktig å bekjempe fugleinfluensa. Det er nemlig en risiko for at viruset kan mutere, og dermed smitte fra menneske til menneske. Hvis dette skjer, står vi overfor en pandemi.

— En pandemi er et nytt virus som spres raskt og som ikke har geografisk begrensning, forklarer Haaheim.

Med den høye dødeligheten fugleinfluensaen har hatt blant mennesker, kan dette bli svært dramatisk.

— Det er derfor svært viktig å holde smittefaren nede.

I motsetning til vanlig vinterinfluensa, har fugleinfluensaen hatt en høyere dødelighet blant unge mennesker. Haaheim mener dette kan ha flere årsaker.

— For det første er det sannsynlig at det er unge mennesker som har stått for slakting og plukking, og dermed har vært mer eksponert for smitten. Dessuten er det også en teori at unges immunforsvar overreagerer på viruset.

Han understreker også at vanlig influensavaksine ikke hjelper mot fugleviruset.