En engasjert Antonio Stasi kommer løpende ut fra butikken sin i Øvregaten når han ser at BT tar bilder av bosspannene. Italieneren ser fortvilet ut over Cille Gads Plass, like ved Fløibanens nedre stasjon. Slik den ser ut i dag, ville nok salige Cille Gad (1625-1711) protestert mot å få navnet sitt knyttet til den møkkete, nedslitte plassen.

Vannspeilet er for lengst tørket inn til et gjørmehull, hellene er malingflekket og rundt tuntreet står 13 svære bossdunker hulter i bulter. De som mot alle odds får lyst til å sette seg ned på benkene i finværet, vil nok fort komme på andre tanker når de kjenner stanken fra bosset.

— Her kommer det turister fra hele verden. Men i det de får øye på bosspannene, holder de seg for nesen og snur, sier Stasi, og viser med talende bevegelser hva han ser fra butikkvinduet sitt.

Han støtter forslaget om bosspoliti, og mener det burde kommet for lenge siden.

— Jeg har ringt BIR sikkert ti ganger om dette, men det er ikke mye de kan gjøre. Folk gidder ikke å hente spannene sine etter tømming. Det var bosstømming her i går, og se hvordan det ser ut. Noe sånt opplever man aldri i Italia. Der setter folk sin ære i å gjemme unna bosset og koster og spyler gaten hver morgen, stønner butikkeieren.

Det er ikke vanskelig å skjønne fortvilelsen. Bare i den korte gatestubben mellom Øvre Korskirkeallmenning og Domkirken teller vi 50 bosspann på fortauet. «Tømming tirsdag» står det på lokkene. I dag er det onsdag. Et av spannene har stått på samme sted i fire måneder, forteller naboer.

Situasjonen er den samme i mange av boligstrøkene i sentrum. Fjellsiden, Nordnes og Nygårdshøyden er blant de verste områdene. Men heller ikke kommunen overholder pliktene sine. Utenfor det kommunale ungdomshuset 1880 i Domkirkegaten sto det i går to svære bossdunker, fylt til randen. Plakater på dunkene forkynte «Kast bosset ditt et annet sted».