En ny undersøkelse fra Karrieresenteret viser at halvparten av de spurte studentene jobber i Hordaland to år etter endte studier.

Ingeniører, realister og lærere er de som i størst grad blir værende. Her får syv av ti jobb i Hordaland etter studiene, blant annet på grunn av ekspansjonen innen olje— og gassnæringen og IT-næringen.

  • Begrepet hjerneflukt bør kjennes dødt og maktesløst, mener Rønnaug Tveit, som er daglig leder ved Karrieresenteret.

Lokale økonomer

Helge Dyrnes, leder i Bergen Næringsråd, sier den omtalte hjerneflukten fra Bergen ikke er reell. Hjerneflukt er betegnelsen på at Oslo stikker av med de gode hodene fra høyskoler og Universitetet i Bergen etter endt utdannelse.

— I alle år har dette begrepet vært brukt av dere i mediene, men tallene fra Karrieresenteret er positive bekreftelser på at mange får sin jobb i Hordaland, sier Dyrnes.

Studentene fra Norges Handelshøyskole (NHH) er de som oftest drar fra byen og Vestlandet, til fordel for en jobb i Oslo. I undersøkelsen fra Karrieresenteret jobber 46 prosent av kandidatene i Oslo to år etter endte studier, mens 23 prosent jobber i Bergen.

Tidligere i år sa NHH-professor Eirik Vatne til BT at omtrent 70 prosent av skolens studenter en gang søker lykken i Oslo.

— Vi er en nasjonal utdanningsinstitusjon som trekker studenter fra hele landet. Andelen som blir igjen i Hordaland er like stor som andelen som blir tatt opp fra fylket, sier NHH-rektor Jan I. Haaland.

Det betyr at NHH-tallene ikke gir grunn til å snakke om noen hjerneflukt, ifølge rektoren.

— Situasjonen er ikke så alarmerende som du kan få inntrykk av. Det er klart at etterspørselen etter våre kandidater er større i Oslo-regionen, og at jobbmarkedet er mindre her i fylket. Men det betyr også at næringslivet her har god tilgang på høyt kvalifisert arbeidskraft.

- Overdrevent

En annen gruppe som gjerne drar ut av byen og fylket er nyutdannede jurister. Av de spurte i undersøkelsen er 33 prosent i jobb i Bergen to år etter endte studier, mens 25 prosent jobber i Oslo. De øvrige jobber i andre deler av landet.

Rønnaug Tveit i Karrieresenteret mener Bergen og Hordaland ikke må se seg blind på at alle skal jobbe i byen eller i regionen.

— Dette er ikke noe mål i seg selv. Det er ikke noe galt i at studenter reiser fra byen, de kommer jo tross alt også fra resten av Vestlandet og til dels fra landet for øvrig. Men de som vil jobbe her må også få muligheten til det, sier Tveit.

Hun mener det er overdrevet at så mange av de nyklekkede akademikerne glipper mellom Bergens hender, og isteden havner i Oslo.

— Fordelingen mellom Oslo og andre fylker er nokså jevn her. Vi har hørt om hjerneflukt i flerfoldige år nå, men personlig synes jeg det er godt at 51 prosent av de spurte i undersøkelsen jobber i Bergen to år etter utdanningen, sier Tveit.

51 prosent tilsvarer over 700 av de nyutdannede som var med i undersøkelsen.

Flere entreprenører

Ifølge undersøkelsen jobber 37 prosent at kandidatene fra Universitetet i Bergen i privat sektor to år etter endt utdannelse. 58 prosent arbeider i offentlig sektor, de øvrige i frivillige organisasjoner.

Kandidatene fra NHH fordeler seg henholdsvis som 77 og 22 prosent mellom privat og offentlig sektor. For kandidatene fra Høgskolen i Bergen, som blant annet utdanner lærere og sykepleiere, er fordelingen mellom offentlig og privat 69-30.

Helge Dyrnes i Bergen Næringsråd mener fokus på gründervirksomhet og entreprenørskap er det som kan skaffe flere jobber til skarpe hoder på Vestlandet og i Bergen. Ett av tiltakene er opprettelsen av et senter for entreprenørskap, som skal få flere studenter til å skape sin egen arbeidsplass.

— Det er bare forstyrrende og negativt at vi i dette arbeidet hele tiden blir konfrontert med denne påståtte hjerneflukten, sier Helge Dyrnes.