I dag startet rettssaken mot mannen som drepte Jorunn Marianne Knutsen på Askøy i fjor. På vitnelisten: Søsteren til tiltalte, Bodil Knutsen

Aktor Eirik Stolt-Nielsen gikk tilbake til drapsdagen 17. september.

— Når ble du oppmerksom på hva som hadde skjedd?

— Jeg visste ingenting før klokken var nærmere 21.30. Jeg så på nyhetene at noe hadde skjedd.

- Hva tenkte du da hørte hva som hadde skjedd?

— Jeg hadde jo visst at han hadde vært truende og fryktet at noe kunne skje. Jeg tror den første tvangsinnleggelsen er grunnlaget for hans sinne mot meg, men mest på mamma, sa Bodil Knutsen.

Hun fortalte videre at broren truet henne en gang, men hun kunne ikke huske nøyaktig når det var.— Det var en situasjon der han hengte seg opp i en formulering. Deretter truet han meg med en kniv, men jeg var ikke redd ham, fortalte Knutsen.

Vanskelige år

Søsteren forklarte videre at det var desiste to årene som var de vanskeligste.

— Han ville ikke bruke medisin og ville flytte for seg selv. Han ville vel leve et så normalt liv som mulig, fortalte Bodil Knutsen.

Hun fortalte videre om en familie som prøvde å hjelpe sin sønn og bror. Ifølge Knutsen fortalte moren helsepersonellet at sønnen hadde sluttet å ta medisin.

— Jeg besøkte ham noen ganger og tenkte at her ville det bli fint, men etter et par besøk, ville han ikke at jeg skulle komme.

— Jeg ringte og prøvde å oppsøke ham, men jeg fikk ikke lov.

- Droppet alt

Søsteren fortalte om en bror som ikke hadde kontakt med andre enn den hel nære familien.

— Han droppet alt og hadde minst mulig kontakt med omverden.

Søsteren har ikke hatt kontakt med broren etter drapet.På spørsmål fra aktor om hva som ville ha skjedd hvis broren kom ut i samfunnet, sa hun dette:

— Hvis han hadde kommet ut uten medisiner ville han ta meg og, sa hun gråtkvalt i retten.

Da bistandsadvokaten spurte Bodil Knutsen om hun kunne beskrive sin mor, var det vanskelig for henne å svare. Gråtkvalt sa hun at moren var alt det en mor skulle være, mens broren satt like unna med foldete hender og stirret rett frem.

Gode minner

I retten fortalte hun at hun hadde gode minner om sin bror før han ble syk. Hennes yngre bror var redd for at noe skulle skje, ifølge søsteren.

Hun fortalte videre at moren også var redd for at noe skulle skje.

— Hvordan har livet ditt vært etter det som skjedde, spurte bistandsadvokaten:

— Det har vært ett liv før og ett liv etter, svarte Bodil Knutsen.

Det kom frem i retten at hennes yngste bror har hatt det svært vanskelig etter at moren ble drept.

Da Steinar B. Yndestad spurte hvem som tok kontakt med fastlegen, svarte hun:

— Min mor, jeg og min samboer tok kontakt med fastlegen. Ingenting skjedde. De psykriatiske sykepleiere kom på besøk, ville hanofte ikke åpne opp døren.

— Vi prøvde åhjelpe ham, uten at det nyttet.

— Hvordan var din bror før han ble syk? spurte forsvarer Steinar B. Yndestad.

-Han var kjempesnill.

I retten kom det frem at Bodil Knutsen krever 150.000 kroner i erstatning fra den tiltalte broren. Steinar B. Yndestad tok opp temaet.

— Har du vurdert å kreve voldsoffererstatning, spurte Yndestad.

Da svarte bistandsadvokaten at det vil de vurdere når rettssaken er over.

Slik levde tiltalte

IMG_2432.jpg
PER LINDBERG

Therese Gjendemsjø var nabo av tiltalte på Askøy fra 2008. I retten beskrev hun hvordan hun opplevdeden drapstiltalte mannen.Hun fortalte om en mann som aldri fikk besøk.

— Han var ute og røykte og lekte med en fjernstyrt bil.Han var veldig mye inne, sa hun.

Da aktor ville vite hvordan han hadde det i det daglige, svarte hun:

— Da vi gikk forbi om kveldene, lå han stort sett på sofaen.

Ifølge Gjendemsjø så hun kun moren på besøk, pluss en annen dame som hun ikke kjenner. Ellers hadde han ikke besøk.

— Snakket du med ham, spurte Stolt-Nielsen.

— Ja, men det var varierende på dagsformen hans. Jeg sa alltid hei, men det var ikke alltid han svarte. Da vi var utenfor huset, så han på det vi gjorde. Så kunne han komme med kommentarer til det vi holdt på med. Da vi gikk ut, kom han gjerne ut fem minutter etterpå. Vi hadde inntrykk av at han søkte kontakt med oss, men det var ikke særlig mange samtaler, forklarte Gjendemsjø.

Hun forklarte at hun traff ham på butikken.

— Han hadde minibankkort, bil og en scooter. Han klarte seg i det daglige på det helt basale nivå.

— Når været var fint, sto han gjerne ute og røykte og tente den ene røyken med den andre, forklarte hun.

Gjendemsjø beskrev tiltaltes mor som snill og blid.

Da bistandsadvokaten spurte henne om hun følte seg truet, svarte hun slik:

— Truende og truende. Han sto gjerne ute og røykte og stirret inn på oss. Jeg var påpasselig med å låse døren, svarte hun.

- Trøtt av medisinene

En venninne av drapsofferet fortalte i retten at tiltalte følte han ble veldig trøtt av medisinene.

Venninnen er, i likhet med drapsofferet, sykepleier, og sier hun ble glad da hun hørte at han kjøpte leilighet og flyttet for seg selv i 2008.

— Han var glad for at han skulle kjøpe leilighet, men da han flyttet, ble vel ikke forventningene innfridd. Da han bodde hjemme, var han i et miljø, men nå ble han alene.

Venninnen fortalte at den drapstiltalte ble mer bestemmende og dominerende overfor sin egen mor på slutten. Hun hadde inntrykk av at han ikke hadde et nett rundt seg etter at han flyttet fra moren.

— Han fikk et snevert sosialt liv etter at han flyttet og sluttet å ta medisinen.

— Hvordan artet dette seg, spurte aktor.

— Han følte nok at livet hans stanset den gang han ble tvangsinnlagt første gang. På slutten sa han mye til moren at hun skulle gå til politiet og si at innleggelsen var feil.

KNIVDREPT: Jorunn Knutsen (61) ble drept av sin egen sønn. Bildet er tatt for noen år siden. FOTO: Privat