Høyskolelektor Gunhild Thunem mener dagens regelverk rundt familiegjenforening og innvilgning av bosettingstillatelse kan true menneskerettighetene til kvinnene.

— Kvinnenes rettigheter er tett knyttet opp mot mannen. De blir ikke behandlet som likeverdige og selvstendige borgere. I de første årene er de mest sårbare, og har også det dårligste vernet mot overgrep, sier Thunem.

Hun avsluttet nylig en masteroppgave i samfunnsplanlegging og ledelse om temaet utenlandske kvinner gift med norske menn.

Returbilletten er klar

For mange kvinner er det svært stigmatiserende å returnere til hjemlandet som skilt eller alenemor.

Kvinner og barn forteller også om returbilletten til hjemlandet som henger synlig på kjøleskapet, som en trussel om hva som skjer hvis de ikke gjør som mannen sier.

— En ny tendens er at de norske mennene er mer aggressive på å få kvinnene ut av Norge. Vi opplever stadig oftere at mannen ringer politiet og sier «nå må dere få henne ut» når kvinnen har rømt til Krisesenteret. Kvinnenes oppholdstillatelse er knyttet til at de fortsatt er gift. Kvinnene er i en forferdelig situasjon. Mennene sier de må reise fra Norge, mens ungene må bli igjen hos mannen, sier daglig leder May Lise Skogøy ved Haugesund krisesenter.

- Ett års botid bedre

— Tre år er lang tid å leve under destruktive forhold. Det går ut over overskuddet til å lære språket og å ta kontakt med etnisk norske, sier forsker Gunhild Thunem.

Hun tror myndighetene kvier seg for å ta fatt i problemene, og mener kvinnenes rettigheter kan styrkes ved å svekke bindingene til mannen. Ett års botid for å søke om oppholdstillatelse er bedre enn tre, mener Thunem.