• Jeg har hørt at ranerne håpet han ikke var hjemme, sier den ene av de to som var siktet for pokerranet.

Gjennom flere uker i varetekt holdt han fast på at han hadde lånt bort bilen den natten ranet skjedde. Men han nektet å fortelle til hvem.

— Det er sånn jeg er. Jeg vil ikke sladre på folk, særlig ikke på gode venner, sier 24-åringen, som nå er ferdig med saken og har fått frafalt siktelsen.

Han søkte erstatning fra staten etter oppholdet bak murene, men fikk avslag fordi han ikke ville hjelpe politiet med opplysninger. 24-åringen sier han kjenner offeret fra før, fra de var tenåringer i pokermiljøet.

— Hvordan tror du det var for offeret å bli ranet?

— Det var sikkert helt forferdelig, han må ha vært livredd og hatt det helt jævlig. Men for å være helt ærlig, så tror jeg ikke de mente å gjøre det på den måten. Det jeg har hørt, er at de håpet at han ikke var hjemme.

— Vet du hvem ranerne er?

— Jeg tror jeg vet det. Jeg har sagt til dem at det var veldig dårlig gjort. De har hatt sine problemer, særlig når det gjelder penger. Jeg er ikke den typen.

— Hvordan så du på muligheten for at du kunne bli dømt?

— Jeg var sikker på at jeg ikke ville bli dømt når jeg ikke hadde gjort noe. Jeg tenkte at det var urettferdig å måtte sitte inne når jeg ikke hadde gjort noe. Det er politiets jobb å bevise at jeg er skyldig.