Barnevernsjef i Bergenhus, Svanhild Alver, forteller at situasjonen var kaotisk da barneverntjenesten for første gang innledet arbeidet i familien.

— Mor var psykisk syk, og far var ikke oppgitt som barnas far. Hjelpetiltakene som ble satt inn, bedret ikke omsorgssituasjonen for barna, sier Alver.

Barnevernsjefen innrømmer at saksbehandlingstiden i dette tilfellet har vært lang.

— Det tok drøyt halvannet år å finne et egnet fosterhjem til barna. Å finne fosterhjem, særlig til søsken, er generelt vanskelig, sier hun.

Fosterhjem med en annen etnisk bakgrunn enn den norske er nesten umulig å rekruttere, ifølge barnevernsjefen.

— Vi legger mest vekt på at fosterforeldre skal ha gode omsorgsevner, være rause, kunne tåle avvisning og andre eventuelle utfordringer som barna kan ha. Fosterforeldrene i dette tilfellet er imidlertid svært opptatt av at barna skal ha kjennskap til sin etniske bakgrunn, sier hun.

— At saken går til Strasbourg, må vi selvsagt forholde oss til. Saken har vært avvist både av lagmannsrett og Høyesterett. Det er selvfølgelig trist når saker utvikler seg slik.

Ekteparet har fritatt barneverntjenesten i Bergen kommune fra taushetsplikten.