– Det tradisjonelle norske jordbruket er så kvalitetsmessig godt at det blir lite poeng i å gjøre det økologisk. Det er det største problemet for det økologiske jordbruket i Norge.

Brannfakkelen kommer fra Normann Aanesland, professor i landbruksøkonomi ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap i Ås.

Aanesland fnyser av landbruksministere som lanserer økologiske varianter av varer som allerede er gode fra før. Å snakke om gress med hvitkløver eller mindre kraftfôr til sauen når sauekjøttet allerede duger i massevis, blir tullete syns han.

– Noen ganger er det helt klart at det er fornuftig med økologisk landbruk. Andre ganger går det for langt, sier Aanesland.

Stivere priser på økologisk

De to Helios-butikkene i Bergen har flest økologiske produkter i butikkhyllene sine i Hordaland. Av 30 utvalgte dagligvarer, mangler de bare økologisk skummet melk, ellers har de alle. Det viser en fersk undersøkelse som Ren Mat har gjort.

Like bak, med 27 av 30 av de økologiske varene i testen, kommer Meny-butikken på Nesttun.

– Dette er noe som er i tiden – mange er opptatt av å spise økologisk, og vi er opptatt av å fremme det. Det er sunnere å spise økologisk, og det smaker bedre, sier butikksjef Pål Rasmussen.

Meny har alt fra økologiske fruktkarameller til øl og økologisk brokkoli. Prisen er som oftest en del stivere på disse enn vanlige varer.

– Vanlig brokkoli koster 13,90, mens en økologisk brokkoli med omtrent samme størrelse koster 24,90. Tomatpureen er ni kroner dyrere når den er økologisk fremstilt, sier Rasmussen.

Lidl i Fjøsangerveien kommer verst ut i testen. De har bare ett eneste økologisk produkt, det er kefir.

Det er to år siden sist gang Ren Mat gjorde en slik øko-butikktest. Mye har skjedd siden da.

– I Hordaland har Meny på Nesttun passert Safari på Midttun i antall økologiske produkter. Både Norgesgruppen og Coop har hatt stor økning i antall produkter i butikkene sine, sier markedssjef i Ren Mat, Sverre A. Stakkestad.

Akademiske byfolk kjøper

– Til nå har det bare vært folk som bor i sentrum som har hatt god tilgang på økologiske varer. De siste par årene har butikkene utenfor byen også begynt å satse på øko-mat, legger han til.

Normann Aanesland kjøper aldri økologiske produkter selv. Han har liten tro på at øko-varene er så mye bedre enn vanlige produkter.

– Smaker du forskjell på økologiske og vanlige egg? Ikke jeg. Mitt inntrykk er at det først og fremst er venstre-vendte og urbane akademikere som kjøper slike varer. Det skal jo være så politisk korrekt, sier han.

Han syns likevel at det er bra at jordbruket retter fokuset mot å minske bruken av sprøytemidler. Økologisk jordbruk kan også hjelpe på problemet med overproduksjon i Norge.

– Hva ville skjedd om all norsk jordbruk var økologisk?

– Vi ville produsert mye mindre, brukt mye mer arbeidskraft og fått en mye dyrere produksjon.