• Det er tragisk at det er øvd slik uforstand av barnevernet. Dette har fått store konsekvenser, sier Gunvor Lothe.

— Jeg ble helt sjokkert da jeg hørte dette. Det er sjelden jeg setter meg ned og gråter, men det gjorde jeg da, sier hun.

Lothe har syv års erfaring fra 1990-tallet som beredskapshjem for barn som ble flyttet ut av sin familie. Det innebar at hun tok seg av barna inntil et vedtak om plassering var truffet og fosterfamilie eventuelt var klar til å ta imot barn. Hun var beredskapshjem for en av fosterbrødrene til 10-åringen, og har hatt god kontakt med fosterfamilien i 15 år.

- Forferdelig for broren

Lothe sier at måten flyttingen ble gjennomført på også var en stor belastning for fosterfamilien, og da særlig for fosterbrødrene.

— De mistet sin bror gjennom mer enn syv år. For dem har dette vært en stor sorg som de ennå sliter med å forstå. Yngstemann opplever mye usikkerhet i ettertid, og eldstemann ba meg formidle til deg at dette har var helt forferdelig, og at noe slikt aldri må skje igjen mot noen.

Lothe har engasjert seg i saken, og har blant annet skrevet brev både til barneminister Karita Bekkemellom og Barneombudet om hva som skjedde.

- Helt uforståelig

Lothe sier at hun tidvis har hatt inntrykk av at det har vært noe samarbeidsproblemer mellom fosterfamilien og akkurat dette barnevernskontoret.

— Men dette var uventet og helt uforståelig. Mitt inntrykk av familien er veldig godt. De har alltid prøvd å få ting til å fungere. I enkelte sammenhenger har de søkt råd og veiledning også fra meg. Vi har besøkt hverandre regelmessig gjennom disse 15 årene, nettopp med tanke på tilknytning og oppfølging overfor fostersønnen dette var aktuelt for.

Lothe mener den endelige flyttingen burde vært forberedt over lang tid.

— Gutten burde fått vende seg bedre til at dette skulle skje, slik det ligger sterke føringer om i retningslinjene for barnevernet.

— Disse syv årene med fosterfamilien er tross alt de viktigste årene i livet til denne gutten. Likevel er ingenting tilrettelagt for kontakt med fosterfamilien så langt. Det er et stort tap for dem alle.

-SJELDEN JEG GRÅTER: - Dette var uventet og helt uforståelig. Jeg ble helt sjokkert da jeg hørte dette. Det er sjelden jeg setter meg ned og gråter, men det gjorde jeg da, sier Gunvor Lothe, som kjenner fosterfamilien godt.
Bjelland, Håvard