— Det var en avgjørelse vi tok i fellesskap. Miljøvernavdelingen var enig med meg. Dette var en sak med stor presseoppmerksomhet rundt, og da er det naturlig at jeg ble trukket inn, sier Alsaker.

Han vil ikke kommentere Fylkesmannen i Sogn og Fjordanes vurdering.

Hellig regel

— Jeg tar til etterretning at det er delte oppfatninger om dette. Det er en hellig regel at vi ikke kommenterer avgjørelser til settefylkesmannen. Men vi mente at det ikke var grunnlag for å klage. Blant annet sto det et gammelt hus på tomten fra før.

— Men ser du problemet med at Mohn-saken kan brukes av andre huseiere som eksempel på forskjellsbehandling?

— Nei, jeg ser ikke det poenget. Vi foretok en konkret vurdering i et tilfelle, og kom til at dette bygget var forenlig med paragraf 17-2. Store deler av bystyret delte vårt syn, sier Alsaker.

- Ikke forskjellsbehandling

Byrådsleder Monica Mæland (H) sier hun er trygg på at kommunen tok en riktig avgjørelse i 2005, men aksepterer at andre har et annet syn.

— Denne saken ble veldig grundig behandlet. Både fordi det var en politisk vanskelig sak, men ikke minst fordi vi selvsagt ikke skulle behandle folk ulikt. Vi mente at bygget ikke medførte ytterligere privatisering, fordi han allerede bodde i et hus på tomten, sier Mæland.

Anne Gine Hestetun (Ap), som var leder i komité for miljø og byutvikling i 2005, vil ikke kommentere saken utover at den ble grundig behandlet og at hun står for det som ble gjort. Både Mæland og Hestetun viser til at Fylkesmannen i Hordaland var enig med kommunens vurderinger