• Det er forferdelig at det er mulig for enkeltpersoner å tjene grovt på andres nød, sier daglig leder i Kirkens Bymisjon i Bergen, Leif Jarle Theis.

Kommunen har plikt til å skaffe bostedsløse tak over hodet. I mange tilfeller blir prislappen for denne forpliktelsen svært høy.

Enkelte private hospitseiere kan forlange både 300 og 400 kroner døgnet for et lite rom, med bad, oppholdsrom og kjøkken på deling med flere andre. Det er også alt de bostedsløse får. Tilsyn og annen sosial eller faglig hjelp er ikke inkludert i prisen.

Flere BT har snakket med reagerer kraftig på denne bruken av offentlige ressurser. De reagerer også på det de kaller «uverdige» boforhold for narkomane, og at private utleiere skor seg på andres nød.

Victor Jensen bor i strøket rundt Korskirken i Vågsbunnen, og er aktiv i velforeningen. Han sier at han godt kan leve med narkomane i gaten.

— Men vi kan ikke leve med den kommunale pengebruken og at folk går til grunne på dørstokken vår. Det er ingen kontroll, ivaretakelse eller oppfølging på disse hospitsene. En må kunne forlange forsvarlige forhold når så store summer skal gå rett i lommen til private huseiere, sier Victor Jensen til Bergens Tidende.

«Helt grotesk»

Han mener 400 kroner døgnet, eller 12.000 kroner måneden, for et lite rom i et hybelhus der 10-12 mennesker deler ett toalett er «helt grotesk».

— De narkomane som bor der får heller ingen hjelp. De burde hatt et tilbud som kunne hjelpe dem ut av det helvetet de er i, sier Victor Jensen til Bergens Tidende.

Han skjønner at enkelte ønsker å sko seg på annens nød.

— De vil bli rike i en fart. Det er en menneskelig svakhet mange ville ha gitt etter for. Men at politikere og byråkrater godtar det, synes jeg er ille, sier Victor Jensen.

Leif Jarle Theis i Kirkens Bymisjon tror at det offentlige kunne samarbeidet med private aktører på en måte som hadde skaffet billigere boalternativer med langt høyere kvalitet.

- Uverdige forhold

— Mange narkomane har uverdige boforhold i hospits. De bor i hybler som har dårlig standard. Feil og skader blir ikke reparert. Beboerne mangler tilsyn og prisene er høye. Men de private spekulantene vet at kommunen må skaffe midlertidig bolig. Og hvis kommunen er i knipe, kan de presse prisene, sier Theis, som kjenner til flere som spekulerer i dette markedet.

I strøket rundt Vågsbunnen finnes minst to hospitser uten noen form for tilsyn eller omsorg: Ett i Hollendergaten og ett i Øvre Korskirkeallmenningen.

Det finnes også private hospitser som drives godt. Disse har gjerne avtale med kommunen, og kristne organisasjoner står ofte bak. Disse hospitsene finnes blant annet i Bakkegaten, Nubbebakken og Hollendergaten.

Kommunen er enig

Bergen kommune er opptatt av å redusere bruken av rådyre private hospitser uten tilsyn. Men det er ikke lett. Når sosialkontorene skal finne midlertidig husrom for en narkoman, står ikke utleierne i kø. Kommunen må ofte ta det de får.

Seksjonssjef Magne Ervik i byrådsavdeling for helse og sosial er enig i at 400 kroner døgnet for et lite rom, uten noen form for tilsyn eller hjelp, er mye å betale.

— Men 400 kroner ligger i øvre sjikt av det kommunen betaler, sier han.

Han tviler på om det ville blitt billigere å opprette et tilbud med bedre kvalitet.

— Men det er gode grunner til å gi et bedre tilbud likevel, sier han.

Kommunen ønsker etter hvert å gå bort fra bruken av dyre hospitser med dårlig kvalitet.

— Målet vårt er at bostedsløse skal få bedre levekår og bedre bomiljø. Et annet mål er at vi skal benytte offentlige ressurser på en bedre måte, sier Ervik.

550 på hospits

I fjor oppholdt 550 personer seg i kortere eller lengre tid på hospitser uten tilsyn. Klientene kan være alt fra personer med rusproblemer og psykiske problemer til personer i en familiekonflikt og folk som mangler bolig på grunn av brann. I snitt bodde hver person tre måneder i hospits.

Bergen kommune har et eget prosjekt for bostedsløse i tre bydeler. To nye bydeler blir etter hvert invitert til å delta. Husbanken kan gi støtte til nybygging og ombygging av boliger. Målet er å skaffe mer egnete boliger for narkomane og andre vanskeligstilte. Beboerne skal få oppfølging, og forhåpentlig få et mer permanent botilbud i stedet for de mer akutte hospitsplassene.

Statlige myndigheter har også sendt ut nye retningslinjer for kvalitet i private hospitser på høring. Det betyr at private muligens må være forberedt på å heve standarden i boligene, for eksempel når det gjelder hygiene.