Etter det angivelige knivdrapet på Trond Kristian Johannessen fredag 25. juni i fjor, løp tiltalte og lillebroren ned mot sjøen på Laksevåg. Der havnet kjøkkenkniven på sjøen, og de to brødrene gjemte seg under en kalesje på en båttilhenger.

Kuriøst nok ble tilhengeren etter en tjue minutters tid hentet av eieren og kjørt til Fyllingsdalen — med brødrene bak på tilhengeren.

Les også:

«Den rolige»

På en bensinstasjon i Fyllingsdalen hoppet brødrene av og praiet en drosje. De ville til Voss. Sjåføren forklarte seg i retten i dag.

— Den ene av dem virket rolig, sa sjåføren, og kjente igjen tiltalte som «den rolige».

— Den andre var lettere nervøs og utålmodig, ham ville jeg ikke kjørt alene. Tiltalte virket roligst, sa sjåføren.

Det ble drukket voldsomt i drosjen, forklarte sjåføren, som måtte stoppe flere steder underveis til Voss. Men det var ifølge sjåføren lillebroren, ikke tiltalte, som sto for nervøs og utagerende adferd.— Under en stopp på Lone sa han yngste blant annet «er det noe jeg hater så er det politi, jeg tror de er etter oss».

På spørsmål fra en psykiatrisk sakkyndig om det var noe spesielt med tiltaltes oppførsel i drosjen, svarte sjåføren:

— Nei, det var ikke noe ekstraordinært med ham. Det var han jeg fikk best kontakt med, det så ikke ut som om noe plaget ham. Han virket solid.

Mandag, på rettssakens første dag, forklarte den tiltalte 36-åringen at han i forkant av, og idet han knivstakk, følte seg superparanoid, reddog forfulgt.

Paranoia og frykt var også det nærmeste han kom en forklaring på hvorfor han endte med å gi Trond Kristian Johannessen et dødelig knivstikk.

- Mentalt sliten

I retten i dag forklarte drosjesjåføren altså at tiltalte fremsto rolig under drosjeturen.

— På Dale ble det en litt anspent situasjon mellom de to, da lillebroren forsvant for å kjøpe mat. Det reagerte tiltalte på og det ble en diskusjon, men kort tid etter ble det lettere stemning i bilen. Jeg fikk håndtrykk og følte meg veldig lettet. Jeg var mentalt sliten av å måtte følge med på situasjonen i bilen hele tiden, sa drosjesjåføren.

Også et senere vitne, politioverbetjenten som avhørte tiltalte, mente at 36-åringen fremsto sterk og klar. Hun avhørte 36-åringen i alt fire ganger.

— Han var sterk og klar, det var ingenting å utsette på ham, sa overbetjenten.

— Han var rolig, orientert og svarte adekvat. Han løy med den største overvåkning, så meg inn i øynene og sa «jeg har ikke drept». Da tilståelsen kom, forklarte han seg rolig og greit om det, også. I avhør fortalte han også om paranoia, at han i fylla trodde alle var ute etter ham. Men han virket ikke mistenksom overfor meg.

storebroren.jpg
PRIVAT