BT fortalte i går om en jente som har bodd fire år blant farlige, voldelige pasienter på sikkerhetsavdelingen på sykehuset. Flere av de innlagte er dømt for alvorlig voldskriminalitet og sedelighetssaker.

Bergen psykiatriske universitetssykehus skrev selv i et brev allerede sommeren 2000 at jenten var feilplassert. Hun er nylig flyttet. Det betyr at hun måtte vente i nesten tre år før sykehuset fant en nytt tilbud til henne.

Altfor lang tid

— Jeg ønsker ikke å kommentere saken konkret, men tre år er altfor lang tid, sier Arionsen.

Fylkeslegen kjenner til saken, og hun har i brevs form 16. desember 2002 gitt uttrykk for at pasienten burde flyttes fra sikkerhetsavdelingen. For fire uker siden ble hun flyttet til avdelingen Dr. Martens. 20-åringens far, Dag Strømmen, mener dette er en ny feilplassering av datteren, fordi avdelingen i stor grad består av eldre pasienter som har vært syke og innlagt i lang tid.

I det samme brevet skriver imidlertid fylkeslegen at flyttingen vil innebære at hun får: «... et endret og bedre tilpasset behandlingsopplegg, og forholdene vil dermed også ligge til rette for at situasjonen hennes fremover kan bedres».

— Dette har jeg skrevet på bakgrunn av sykehusets informasjon om avdelingen, men hvis faren mener hun er feilplassert her også, må han gjerne sende en ny klage til oss, ettersom saken nå har endret seg, sier Arionsen.

- Sykehuset må ta ansvar

Faren til den schizofrene 20-åringen har fått som forklaring av sykehusledelsen at datteren ikke har fått et mer egnet tilbud fordi et slikt tilbud ikke eksisterer. Han ønsker et opplegg der hun får bo i et bofellesskap med jevnaldrende i samme situasjon, men oppfølging hele døgnet. Men det eksisterer ingen langtidspost i psykiatrien i Hordaland for barn og unge.

— Skal en far akseptere et slikt svar når datteren er feilplassert?

— Pasienter skal ha det de har krav på og behov for. Hvis en person er feilplassert, så ligger det i ordet at behovene ikke blir etterlevd, sier Arionsen.

Hun mener at sykehuset har plikt til å opprette tilbud som står i forhold til pasientenes behov.

— De som er ansvarlige må legge til rette. Noen ganger har man en slik situasjon at det ikke finnes et tilbud, men man må ikke gi opp. Alle har krav på å få hjelp. I slike tilfeller er det Helse Bergen som er ansvarlig, eller sykehuset hvis det er bestemt, sier fylkeslegen.

— Er feilplassering av barn og unge et utbredt problem i psykiatrien?

— Nei, det er det ikke, for det er bare et fåtall som trenger institusjonsbehandling. Og det er heller ikke en generell problemstilling at ungdom plasseres blant eldre pasienter, sier Arionsen.

Hun mener uansett at helsetjenesten må legge til rette også for denne typen pasienter.

— Disse unge bør ikke være på institusjon for lenge. Det er ikke bra for dem, sier fylkeslegen.

- Den største utfordringen

Hun utpeker dessuten utfordringene i barne- og ungdomspsykiatrien generelt som de aller største i helsetjenesten i Hordaland akkurat nå.

— Barne- og ungdomspsykiatrien har store mangler, og en hel del barn og unge med psykiske problemer får ikke den hjelpen de har krav på. Dette er den delen av helsesektoren som må få størst fokus i tiden fremover, sier Arionsen.

Dette mener fylkeslegen er de største utfordringene i barne- og ungdomspsykiatrien i Hordaland:

  • Uforsvarlig lang ventetid.
  • Liten effektivitet, antall pasienter per behandler har vært for lavt.
  • Samarbeidet mellom de ulike aktørene som tar seg av psykisk syke barn og unge er ikke godt nok, for eksempel, PPT, barnevern og skolehelsetjeneste.
  • Mangel på psykiatere.
  • Behandling blir avsluttet uten faglig begrunnelse.
  • Ikke alle blir utredet for diagnose, og får dermed ikke den beste behandling.