• Jeg tok på meg sjalet første gangen under fastemåneden Ramadan. Det var i november.

Yusra Ali Ahmed (13) står i skolegården på Ny Krohnborg. Her er bueganger av rød teglstein og to jenter i hijab. Regnet siler ned i Løvstakken. Men ikke helt ned i hodet på Yusra.

For noen uker siden bestemte hun seg. Tretten år gamle Yusra skal gå med sjal. Kanskje resten av livet.

— Friere enn Frankrike

Ny Krohnborg skole i Bergen har byens største kulturelle miks i skolegården. Nærmere 100 av 360 er fremmedspråklige. Flere muslimske jenter går med sjal, og stadig nye kommer til. Worod Ali Alobaidi er 16 og allerede en veteran med hijab, som sjalet heter på arabisk.

— Hehe. Noen av ungene på skolen kikker og spør «koffer går du med sjal, det regner jo ikkje»?

Da svarer hun at det ikke er mot regnet. Hun praktiserer sin religion. De mest nysgjerrige spør «ke' e de' for nokke»?

Jentene vet godt at Frankrike vil forby muslimske hodeplagg på skolene. De har lest om det. De diskuterer det i familien. Tenk om noe slikt skulle skje i skolegården i Løvstakken?

— Nei, det er jo teit. Staten kan ikke si at du ikke får lov til å følge en religion. Vi står mye friere til å bruke hijab i Norge enn i Frankrike, sier Worod.

Hun mener Koranen pålegger kvinner å dekke hodet. Derfor gjør hun det. Hun synes det er ok. Men ikke alle muslimske jenter gjør det. Og Worod vil ikke rakke ned på dem.

Økende skaut-trend

— Jeg mener at en muslim bør gå med sjal. Men det er bare en liten regel, altså.

Kritikere mener at muslimske jenter presses til å gå med sjal. Worod og Yusra er ikke enige.

— Det er ikke sant. Men noen steder i verden blir kvinner undertrykket, for eksempel i Afghanistan, sier Worod.

— Der må kvinnene gå med sånn ....eh

— Burka?

— Ja, nettopp. Jeg prøver å forklare folk at islam ikke er slik. Det er folkene det er noe i veien med, sier 16-åringen.

Begge jentene sier at de ikke føler seg presset til å gå med sjal.

— Foreldrene våre sier at vi får gjøre som vi vil.

Rektor Berit Strand Karlsen anslår at sju-åtte muslimske jenter bruker skaut på skolen. Hun er stolt av dem.

— Jeg er stolt over at vi er en inkluderende skole, der vi ikke ser rart på dem som går med skaut.

Gutter med hettegenser

Rektoren ved Ny Krohnborg mener at trenden er økende. Hun mener også at den iranske fredsprisvinneren Shirin Ebadi gikk foran med et godt eksempel.

— Jeg håper de ser at muslimske kvinner ikke er nødt til å gå med sjal, sier hun.

Andre bergensskoler Bergens Tidende har snakket med sier at et fåtall jenter bruker hodeplagg. De oppfatter det ikke som noe problem, verken for jentene eller skolen. Haukås skole i Åsane har mange elever fra asylmottaket Vestlandsheimen.

— Hos oss bruker to jenter fra to ulike familier hodeplagg. Å forby noe slikt er ingen farbar vei, jeg ser ikke ingen problemer med dette, sier rektor Håkon Ytre-Arna.

Inspektør Anne Marie Hiim ved Krohnengen skole ser det som et annerledes innslag i et kulturelt mangfold.

— Vi har jenter med skaut fra tid til annen. Det er ikke noe problem. Jeg kan forstå problemet dersom store grupper av elevene kler seg slik at de skjuler seg bak klesdrakten, sier inspektøren.

Hun sier det like godt kan gjelde gutter med hettegensere.

BØNNELENKE: - Jeg har den med hver dag, sier Worod Ali Alobaidi, om sin muslimske bønnelenke. FOTO: ARNE NILSEN
HIJAB PÅ NY KRONBORG: Flere muslimske jenter begynner med skaut - eller hijab - når de begynner på ungdomsskolen. - Jeg begynte med sjal i november fordi jeg hadde lyst, sier Yusra Ali Ahmed - sammen med Worod Ali Alobaidi.