Det hevdet Selmers tidligere prosjektleder for Kollsnes-utbyggingen i Bergen byrett i går.

— Kollsnes-utbyggingen var vurdert til å ha høy risiko. Men den viste seg å bli et økonomisk eventyr. Uttellingen på inntektssiden var helt enorm. Fordi overskuddet ble så stort, ble mellom 80 og 100 millioner kroner satt «på sidespor». Disse midlene ble ikke rapportert, men ville være gode å ha dersom vi for eksempel måtte utføre garantiarbeider av noe slag, fortalte den utroskapstiltalte 45-åringen.

Selv karakteriserte han prosessen som luguber.

— I ettertid har jeg lurt på om det var min nærhet til midlene fra Kollsnes, som gjorde at jeg ble invitert med i selskapet som de to regiondirektørene tok initiativ til å starte, sa 45-åringen.

Ville ta seg dårlig ut

De tre tidligere Selmer-toppene er tiltalt for grov økonomisk utroskap, etter at de lot arbeidsgiver betale for den storstilte rehabiliteringen av en eiendom på Espeland i Fana. Nesten 14 millioner kroner ble fakturert Selmer, til tross for at prosjektet var de tiltaltes private. I sin forklaring understreket den 45-årige tidligere prosjektlederen at han hele tiden hadde trodd at dette var klarert av toppledelsen i selskapet.

— De to regiondirektørene som satt sammen med meg i eiendomsselskapet, tilhørte det absolutte makttyngdepunktet i Selmer. De hadde jobbet sammen med de andre toppsjefene i mange år. Når de sa at hovedkontoret var informert om saken, hadde jeg ingen grunn til å tvile på det, sa den tiltalte 45-åringen. Han mente at bruken av Selmers innkjøpsavtaler og likviditet ble stilltiende akseptert.

— Jeg hadde ikke behov for å skjule det vi gjorde. Men det var heller ikke noe jeg ønsket å snakke så mye om. Etter at Selmer kom på børsen, visste jeg at det ble stilt helt andre krav til regnskapsrapportering og åpenhet. Jeg skjønte at det ville ta seg uheldig ut, dersom det som skjedde på Espeland ble kjent i media, sa den tidligere prosjektlederen.

— Hvis det var godkjent at Selmer skulle betale oppussingen, skjønner jeg ikke hvorfor regningene ble ført på Kollsnes-prosjektene. Hvorfor opprettet dere ikke bare en kredittkonto til dette formålet, ville byrettsdommer Åge Fred Pedersen vite.

— Det er et godt spørsmål. Det kan jeg ikke svare på, vedgikk den tidligere prosjektlederen.

Gikk over styr

Nå sitter han i gjeld til oppetter ørene, etter det som han trodde skulle bli en svært så lukrativ geskjeft. Det stod fem bygninger på eiendommen de kjøpte, og planen var å pusse opp husene og selge dem hver for seg. En tomannsbolig som det ikke trengtes å gjøre noe med, skulle selges med en gang. Kjøpesummen skulle finansiere oppussingen av den svære trevillaen, hadde Selmer-sjefene sett for seg.

— Men verken Universitet som solgte eiendommen, eller advokaten som bistod oss med kjøpet, fortalte at dette var en tidligere landbrukseiendom. Ingen kunne drømme om at det ville ta så lang tid å få konsesjon til å stykke opp en eiendom der det ikke har vært gårdsdrift på førti år. Da vi skjønte at salget av tomannsboligen måtte vente, var oppussingen av villaen allerede i full gang, fortalte 45-åringen. Attpåtil var også den ærverdige trevillaen i mye dårligere forfatning enn kjøperne hadde trodd.

— Vi trodde ikke vi trengte å gjøre så mye. Men rehabiliteringen ble et økonomisk mareritt. Huset var pill råttent, og måtte nærmst bygges opp fra grunnen av, fortalte 45-åringen.