Det hevder amanuensis Michael B. Hageberg ved Norges Handelshøyskole. Han fnyser av regnestykket som Bergens Tidende refererte til onsdag, som sier at bybanen vil få et kjempeoverskudd på 80 millioner kroer.

— Tallet på 45.000 reisende med banen pr. dag er tatt ut av luften. Det er ren tallmagi, sier Hageberg. Han tror det reelle tallet reisende vil bli mye lavere.

— Jeg tør ikke si nøyaktig hvor mange som kommer til å bruke bybanen, for det vet jeg rett og slett ikke. Det som er verre er at SINTEF bruker tallene som de får oppgitt fra Bergen kommune i sine modellberegninger. Og disse er helt klart ønsketenkning.

Underskudd

Hageberg antyder at passasjertallet for bybanen like godt kan bli en tredjedel av det som bybanekontoret og Bergen kommune legger til grunn. Da blir inntektene plutselig bare 60 millioner kroner, ikke 181 millioner kroner. Og i stedet for et overskudd på 80 millioner kroner, blir det et underskudd på 40 millioner kroner.

Hageberg tviler også på om den såkalte skinneeffekten vil bli så utslagsgivende som bybanekontoret hevder. Dette er effekten som skal komme i form av flere reisende - et resultat av økt kvalitet på reisen i forhold til buss.

— Det er allerede klart at hastigheten på bybanen vil bli tregere enn dagens bussforbindelser. Den spredte bebyggelsen, og ofte lang reisetid til selve banen, vil begrense skinneffekten betraktelig, sier Hageberg.

Tvilsom investering

I beregningene som ble presentert i onsdagens BT, gikk det frem at driftsutgiftene på 100 millioner kroner ikke omfatter investeringer i kjørevei og teknisk anlegg. Den totale kostnaden for dette helt frem til Flesland, tror Hageberg vil bli nærmere tre milliarder kroner, ikke to som BT tidligere har rapportert.

— De som jobber for å få i stand bybanen tror at staten vil spytte inn storparten av disse milliardene. Det er helt usannsynlig, og jeg tror ikke at noe storting vil gå inn for et prosjekt som er så uryddig som det vi får presentert her, sier Michael B. Hageberg.

Ikke Praha

Hageberg tror mange av politikerne som kjemper for bybanen har latt seg blende av storbyene ellers i Europa.

— Dette er en fiks idé noen har fått etter å ha reist med metroen i Paris og andre storbyer. Det de må huske er at Bergen ikke er en storby som for eksempel Praha, sier Hageberg.

— Praha er en by som strekker seg over et like stort område som Bergen, men har til gjengjeld over en million innbyggere. Trikk, eller bybane som noen velger å kalle det, passer bare ikke i en by med så spredt befolkning som Bergen, sier Hageberg.