Det viser en ny rapport om pårørendes opplevelser og reaksjoner rundt dødsfall på sykehjem.

Det er lektor ved Høyskolen i Bergen, Elsa Kaarbø, som har laget rapporten. I dag forteller hun om konklusjonene i et av teltene som er satt opp på Festplassen i anledning Forskningsdagene.

Kaarbø intervjuet 50 pårørende om hvordan de opplevde deres kjære som bodde på sykehjem ble behandlet, da de gikk bort.

Ros for omtanke

De aller fleste roste personalet for omsorgen, både den dødende og de selv, ble vist. Dette er noen av de positive opplevelsene undersøkelsen beskriver:

  • Godt stell.
  • Følelse av å bli møtt med respekt og forståelse.

En pårørende beskriver det slik:

«Det var fred i rommet. Hele familien var til stede, og presten leste over henne. Det var en god situasjon. Hun døde så rolig».

Døde alene

Men noen ganske få var misfornøyde. Disse var alle pårørende til pasienter som døde om natten uten at de pårørende hadde fått beskjed. De nærmeste ble ikke varslet tidsnok til at de kunne være sammen med den døende da livet ebbet ut.

Dette er noen av deres reaksjoner:

  • De fikk ikke beskjed om dødstidspunkt og dødsårsak.
  • De følte seg overlatt til seg selv og fikk lite hjelp etter dødsfallet fra de ansatte.
  • Følelse av å bli oversett og misforstått.
  • Forholdet til personalet ble svært vanskelig også etter dødsfallet.

Både de fornøyde og misfornøyde syntes for øvrig at kommunikasjon og informasjonen kunne vært bedre

Uverdig

Slik ble omstendighetene rundt dødsfallet beskrevet av en som var utilfreds med behandlingen.

«Min kone døde på tosengsrom, og det var så uverdig. Hun ble fint stelt, men vi opplevde situasjonen som vond. Vi savnet en samtale etterpå».

Hun understreker at det bare var tre av de 50 som var intervjuet som var misfornøyde med omsorgen.

– Likevel er det helt nødvendig å ta dem som har vært misfornøyde på alvor og lære av deres reaksjoner, sier Kaarbø.

Dødsfall – en eksamen

– For de pårørende er dødsfall en trist og ugjenkallelig hendelse som utløser sorg hos avdødes nærmeste. Derfor blir hvert eneste dødsfall som en eksamen for personalet, sier høyskolelektoren.

Hun peker på at å arbeide med døende mennesker er å bli stilt overfor et eksistensielt spørsmål.

– Det er kanskje den mest krevende oppgaven helsearbeideren står overfor i sin yrkesrolle. Gjennom kontakten med døende pasienter blir hun direkte konfrontert med «de store spørsmål» som meningen med livet og hvor vi kommer fra og hvor vi går.

Krever kompetanse

Undersøkelsen bekrefter at de fleste pårørende var svært tilfredse både med sykehjemsoppholdet som helhet og omsorgen de fikk rundt dødsfjellet.

– Men det krever gode omsorgsrutiner på sykehjemmene. Kompetent personale, god informasjon og kommunikasjon er blant de vesentlige forutsetninger for å få dette til, sier Kaarbø.

FORNØYDE: De aller fleste pårørende er fornøyde med den omsorgen deres syke og døende får på sykehjem.ARKIVFOTO: PAUL S. AMUNDSEN
Amundsen