Det er dårlig stilt med skolehelsetjenesten ved landets videregående skoler. Mange steder er det ikke mer enn 10-20 minutter til rådighet pr. elev pr. skoleår.

I en ny rapport fra Hordaland fylkeskommune avdekkes nå store mangler i helsetilbudet til elever. Årstad videregående skole i Bergen er ikke blant de verst stilte, men tilbudet er langt fra godt nok.

— Får godteri!

For det er trangt om plassen på venterommet til skolehelsetjenesten på Årstad også. Behovet for hjelp er stort - ungdommens spørsmål og plager mange.

— Vi har mye prevensjonsveiledning, mye psykiske lidelser, litt rusproblematikk, elever som ønsker å snakke med en voksen de har tillit til, sier helsesøster Agnes Giertsen til btv.

Nettopp nærhet, tillit og en uformell ramme gjør at skolehelsetjenesten når ungdommen på en helt annen måte enn fastlegene.

— Det er veldig mye lettere å prate med helsesøstre. Et hjemmekoselig kontor, avslappende stemning, og godteri når du går, smiler skoleelev Marie Lill Havsgård.

— En helsesøster til tror jeg ikke hadde skadet, legger hun til.

- Trenger hjelp

Ifølge NRK Hordaland har antall henvendelser til krisetelefonen til Røde Kors fra unge som vil snakke om selvmordstanker blitt doblet det siste året. At behovet for hjelp til å takle psykiske problemer øker, merkes godt også på kontoret til Agnes Giertsen.

— De som har det vondt, har det veldig vondt. De trenger hjelp, sier hun til btv.

Gjennom en rekke handlingsplaner og stortingsvedtak har skolehelsetjenesten blitt fremholdt som en viktig arena i det forebyggende arbeidet. Men det er langt fra fine formuleringer og festtaler til virkeligheten på helsesøsters kontor på Årstad videregående skole.

— Det tar 10-15 år før vi kan dokumentere at det arbeidet vi gjør bærer frukter. Det har ikke politikerne tid til i dagens samfunn.

GLAD FOR GODE RÅD: Og ikke minst - godteri! Marie Lill Havsgård setter pris på skolehelsetjenesten.
BTV