Frem til i fjor hadde forskeren alle rettigheter til egne oppfinnelser og inntektene av dem, så langt ikke annet var avtalt. Endringene i Arbeidstakeroppfinnelsesloven snur opp ned på dette.

Utvalget som utredet saken, foreslo å lovfeste en tredeling mellom forsker, institutt og universitet eller høyskole. I loven er dette tatt ut og flyttet til forarbeidene som et slags råd.

— Institusjonen er altså ikke rettslig bundet av dette. Det betyr at loven svekker rettsvernet betydelig for forskerne i forhold til vårt forslag, og stiller dem helt på linje med arbeidstakere i kommersielle foretak, sier professor Jan Fridthjof Bernt, som ledet utvalget som la frem forslag til endringer i loven.

Men forskerens rett til å publisere sine resultater består, uavhengig av hva institusjonen måtte ønske. Universitetet eller høyskolen kan ikke stoppe publisering i påvente av patentering. For smarte forskere kan dette i noen tilfeller være et godt kort på hånden under forhandlinger om rettigheter.

— En vitenskapelig karriere bygges opp først og fremst gjennom publisering, ikke kommersialisering. Dessuten er det et ideal at forskning skal være tilgjengelig og kritiserbar. Noen oppfinnelser har også så stor allmenn betydning at ingen bør kunne begrense tilgangen på dem for å tjene penger, sier Bernt.

Formålet med den nye loven er ifølge Bernt først og fremst skal berede grunnen for mer kommersialisering av smarte forskerideer.

— Hovedutfordringen er ikke å få til flere oppfinnelser, men at forskningsresultatene blir utnyttet kommersielt på en forsvarlig måte. Loven markerer institusjonenes ansvar for at geniale oppfinnelser når de rette miljøene, slik at de kan komme samfunnet til gode og at både universitet og forsker oppnår skikkelige avtaler. Institusjonene må påse til at ikke viktige oppfinnelser nærmest blir «stjålet» av store bedrifter. Slike ting har ikke forskere flest kompetanse til, sier Bernt.