Diskuter saken i bunnen av artikkelen!

I 2007 økte antall læresteder som tilbyr siviløkonomstudiet fra fire til ti. Ole Gjølberg, professor ved Universitetet for miljø og biovitenskap, tror dette fører til en statuskamp mellom skolene.

— Økningen fører helt klart til hardere konkurranse om å trekke til seg de gode studentene. Skolens status er viktig for studentenes prioriteringer.

Sammen med kollega Kolbjørn Christoffersen offentliggjør han snart en studie av inntakskravene til økonomistudier i Norge. Den viser at det er stor forskjell på hvilke studenter de ulike økonomiutdanningene tiltrekker seg.

— Noen læresteder tiltrekker seg helt klart de aller flinkeste elevene fra videregående skole. Og det er ingen hemmelighet at Norges Handelshøyskole (NHH) har de sterkeste søkerne.

Skjerping av studiet

Gjølberg tror den store oppsvingen i antall læresteder som tilbyr master i økonomi og administrasjon, som siviløkonomstudiet nå heter, vil føre til en utvikling av studiet.

— Konkurransen om studentene vil uten tvil føre til innovasjon, kreativitet og skjerping av utdanningen.

En utvikling av utdanningen er nødvendig for å trekke til seg nye studenter, tror Jon P. Knudsen, dekan ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap ved Universitetet i Agder. Skolen var en av fire som tilbød siviløkonomstudiet før 2007.

— Vi merker at det er blitt en støre utfordring å rekruttere studenter. Kampen om studentene er hardere. Det er en påminnelse om at vi må spisse noen av tilbudene våre slik at vi blir mer attraktive. Vi behøver noen nisjer å være gode på.

Internasjonal konkurranse

Knudsen tror kampen om studentene vil bli langt større enn det den er i dag.

— Etter hvert er det ikke bare en nasjonal kamp. Studentene kan i stadig større grad studere i utlandet, og den internasjonale konkurransen om studentene vil tilta.

Likevel mener han at det viktigste ikke er å tiltrekke seg de sterkeste søkerne.

— Det handler ikke bare om hva vi tar inn, men hva vi får ut i den andre enden. Det er viktigst å få ut attraktive kandidater.

Status avgjorde

Jan Erik Garås og Marianne Lønstad går sisteåret på master i økonomi og administrasjon ved NHH. For dem var skolens status det viktigste da de søkte utdanning.

— Jeg hadde inntrykk av at NHH var den mest anerkjente skolen. Jeg antok at det faglige nivået var høyest her. Derfor ble valget slik, sier Garås.

For Lønstad var begrunnelsen den samme.

— At NHH er kjent for å være best på denne utdanningen har vært det viktigste for meg.

Garås har allerede signert jobbkontrakt, et halvt år før han er ferdig utdannet.

— Det kan tenkes at jeg fikk jobben på bakgrunn av skolen jeg går på. Jeg ser jo iblant at bedrifter skriver i annonser at de søker etter folk som har utdannet seg ved en anerkjent institusjon.