• Mange studenter jobber som gale. Når de i tillegg blir tett fulgt opp, er det klart resultatene blir gode, sier professor Arild Raaheim ved Universitetet i Bergen.

KRISTINE HOLMELID

95 prosent av studentene som ble fulgt tett opp, sto på eksamen. Blant dem som ikke fikk samme tette oppfølging, strøk rundt 60 prosent.

Det viser en undersøkelse blant 1021 studenter ved Universitetet i Bergen (UiB) i 2002 og 2003.

Ferske tall fra UiB viser også at studentene på alle fakulteter tar langt flere studiepoeng per semester enn det som er forventet av dem.

Sinte på Forskerforbundet

— Studentene er dyktige og arbeidsomme, og når de blir møtt med entusiasme og fulgt opp skikkelig, gir det resultater, sier Arild Raaheim, som er professor i universitetspedagogikk og har forsket på læring i 25 år.

Han reagerer sterkt på uttalelser fra Kolbjørn Hagen, leder i Forskerforbundet, i Bergens Tidende torsdag. Hagen sier her at en av grunnene til den lave strykprosenten er at skolene tenker økonomi og derfor lar være å stryke studentene. Nå får de nemlig delvis betalt etter hvor mange studenter de får igjennom studiene.

— Det er en grov underkjenning av arbeidet som både studenter og ansatte gjør. En sånn insinuasjon vil jeg ha meg frabedt, sier Arild Raaheim.

Nesten dobbel jobb

90,6 prosent av studentene som møtte til eksamen ved UiB i vårsemesteret, besto. Aldri før har strykprosenten vært så lav.

Statistikk viser at studenter ved alle fakultetene tar flere studiepoeng per semester enn de 30 som forventes av fulltids studenter. Jusstudenter tok i gjennomsnitt 50 studiepoeng per halvår i studieåret 2003-2004, noe som nesten tilsvarer et helt års studium. Studentene på SV-fakultetet tok 41,4 studiepoeng i løpet av et halvt år.

Kritikk uansett

Til Bergens Tidende uttalte Kolbjørn Hagen i Forskerforbundet at det hviler et bevisst eller ubevisst press på de ansatte for å få studentene gjennom studiene. Dette får også viserektor for utdanning ved Universitetet i Bergen til å reagere.

— Jeg nekter å tro at den etiske ryggraden til de ansatte ved universitetet er så dårlig som Forskerforbundet mener. Det er et helt annet læringsregime nå enn for bare få år siden, sier viserektor Leiv K. Sydnes.

Han trekker frem juridisk fakultet som et eksempel, der det bevisst er jobbet for et bedre læringsmiljø.

— Før ble jus kritisert for høy strykprosent og et dårlig læringsmiljø. Nå kritiseres de og andre som har tatt viktige grep for at så få stryker. Dette går over stokk og stein, sier Sydnes.

Se også kronikk side 33

FAKSIMILE: BT 20. oktober