— Vi kan alltid bli bedre, men vi gjør så godt vi kan med de ressursene vi har, sier barnepleier May Britt Anfinsen. Hun får støtte av kollega Edel Lund:

— Pasientene har noe av skylden for at oppholdet på barsel oppleves heseblesende, sier Lund.

Anfinsen og Lund har begge jobbet på Kvinneklinikken siden 1970-tallet. Mye har skjedd med barselomsorgen på disse årene.

Liggetiden er krympet fra fem til to døgn.

Barna blir ikke lenger stelt av barnepleiere og båret inn til mødrene for amming.

Tidligere tiders intense kvinnefellesskap på barsel er historie.

Dagens nybakte mødre etterlyser familierom med sengeplass også til far.

— Vi lå seks på rommet da jeg fikk barn. Vi hadde det kjempegøy, minnes Anfinsen.

Dårlig skår

Inne på vaktrommet på barsel 2 handler det litt om gamle dager og litt om dagens barseltilbud. På oppslagstavlen henger avisoppslag om pasientundersøkelsen der barselomsorgen til KK skårer dårlig.

ETTERLYSER RO: - Mange har ikke sovet på flere døgn når de kommer opp hit etter fødselen. Likevel setter de straks i gang med visitter, sier barnepleier Edel Lund, som i likhet med kollega May Britt Anfinsen mener barselkvinner burde sørge for ro og hvile den korte tiden de ligger på sykehuset. Jordmor Beth Iren Reistad (til høyre) leder barsel post 2.
Eirik Brekke

Gjengen på vaktrommet forstår godt at KK-bygget fra 1926 ikke svarer til dagens krav. Familierom er det smått med. Barselloftet hadde slike, men tilbudet på pasienthotellet forsvant i en sparerunde for noen år siden.Jordmor Beth Iren Reistad leder barsel post 2. Hun sier inntrykket som er skapt av at fire kvinner med fire nyfødte barn stues inn på samme rom, trenger korrigering.

— Ja, barna er hos mor hele tiden, men hos oss er tomannsrom det vanlige. Bare når det topper seg, må tre og fire kvinner dele rom, sier Reistad.

Strøm av besøkende

Barnepleierne Anfinsen og Lund ønsker større fokus på hva fødekvinnene selv kan gjøre for å ha det bra på barsel.

— Mange har ikke sovet på flere døgn når de kommer opp hit etter fødselen. Likevel setter de straks i gang med visitter. Besteforeldre, søsken og venninner i en evig strøm. De burde brukt timene på barsel til å hvile og bli kjent med den nyfødte, sier barnepleier Edel Lund.

May Britt Anfinsen er enig:

— Jeg ser at mange er misfornøyd med informasjonen de får. Vi informerer så godt vi kan, men må ofte gjenta mange ganger før de husker hva vi har sagt. Og hvor er de når vi kommer på rommet? På Narvesen, på dagligstuen, ute og vandrer. Alle andre steder enn i sengen.

Så går hun for å betjene en barselkvinne som ringer på assistanse. Ute i gangen er det ettermiddagsstille - bortsett fra et par som kommer på visitt. Den offisielle visittiden er mange timer unna.

Anfinsen hjelper gjestene til riktig rom før hun slipper fra seg et hjertesukk:

— Før sto vi ute i gangen og delte ut adgangskort. Bare en besøkende til hver pasient om gangen. Jeg skulle nesten ønske det ble gjeninnført.

- For lite hjelp

Nybakt trebarnsmamma Solveig Barmen-Johnsen er heldig og har fått et tomannsrom alene. Hun sitter på dagligstuen omgitt av hele storfamilien: Mor, søster, svoger, ektemann og storesøsken Sebastian (3 1/2 og Sofia (1 1/2). I baljen ligger vesle Silas.

Barmen-Johnsen er kritisk til omsorgen hun har fått på barsel. Særlig ved de to forrige fødslene. Denne gangen, med tomannsrom alene, får hun ha både far og søsken til stede på dagtid og nødvendig ro resten av døgnet.

— Første gang jeg fødte, hadde jeg opplagt trengt mer hjelp enn jeg fikk. Jeg følte meg veldig overlatt til meg selv.

Denne gang har hun også bedt om hjelp til ammingen. - Jeg føler jeg er blitt tatt på alvor nå, sier hun.

— Barnepleierne på avdelingen mener for mange visitter ødelegger roen for barselkvinnene. Er du enig i det?

— Jeg synes det er godt å ha besøk, selv om jeg sikkert skulle brukt oppholdet her til å hvile ut, sier den ferske trebarnsmoren.