TOR KRISTIANSEN tor.kristiansen@bergens-tidende.no

— Alle sier de vil satse på skole og utdanning. Det som skjer i kommunene er derfor i strid med politiske signal, påpeker utdanningsdirektør Kjellbjørg Lunde i Hordaland i sin tilstandsrapport.

Det er særlig behandlingen av barn og unge som trenger særlig hjelp, som gjør utdanningsdirektøren alvorlig bekymret. For stramme rammer fører til at læreplanen ikke utnyttes. Elever som sliter får ikke den hjelp de har krav på.- Jeg er bekymret for oss alle hvis vi ikke makter å integrere bedre. For mange foreldre møtes med at deres barn vil ha det bedre hvis det tas ut av skolen og gis et tilbud ved en spesialskole, mener Kjellbjørg Lunde.

Blindspor Hun peker på at alle har rett til tilrettelagt opplæring. Det gjelder både de flinke og de svake. Segregering, å ta noen ut, er et historisk blindspor. De som "henger i taklampen" blir ofte sett og tatt hånd om. De stille står i fare for å bli oversett. Noen av disse kan utvikle psykiske lidelser om de ikke får hjelp i grunnskolen.

Hordaland har i inneværende skoleår 58.928 elever, en økning på mer enn 1000 siste år. Fylkets 340 ordinære grunnskoler har fått 69 nye klasser. Klassestørrelsen er redusert fra 20 til 19,9 elever pr. klasse. De ti private grunnskolene har 1644 elever, en økning på 236.5,6 prosent av elevene får spesialundervisning. Det er en nedgang på 0,5 prosent på to-tre år. Fortsatt er det gruppen med sosiale og emosjonelle vansker som gir de største utfordringer.

— Skolene holder seg innen loven. De har ikke dårlig standard, men jeg må si fra om min uro, sier Kjellbjørg Lunde.

Kan ikke overta ansvaret Ved omorganisering i kommunene er skolefaglig kompetanse bygd ned. Det bekymrer henne. Skoleverket får ikke samme oppfølging som da kommunene hadde egne skolesjefer.

— Ved vårt kontor får vi mange flere spørsmål om hjelp enn før. Vi vil gjerne gi service, men kan ikke overta kommunenes ansvar, påpeker utdanningsdirektør Kjellbjørg Lunde.