— De lovet meg at hvis det ble for tungt å slutte med metadon, så skulle jeg få subutex i stedet. Nå viser det seg at jeg må gjennom en stor prosess for å få subutex, og jeg er livredd for at jeg skal ty til heroin i mellomtiden og havne på kjøret igjen, sier Andersen.

Han kan tidligst håpe på å få subutex i løpet av to-tre uker - i verste fall kan det ta måneder.

I mellomtiden har han ordnet seg med en lege som skriver ut temgesic til ham, et stoff som likner subutex, men er mye svakere. Stoffet er smertelindrende, og Trond får det på grunn av nervebetennelsen i foten.

— Jeg kunne kanskje klart meg på temgesic, men jeg kan ikke stole på at tilgangen av det er jevn. Det er nemlig ikke love å bruke det til rusbehandling i Norge. Det er derfor jeg er avhengig av å komme inn på et skikkelig opplegg med subutex, sier Trond.

Han er overbevist om at han ville ha vært kunde i Nygårdsparken igjen for lenge siden, dersom han ikke hadde fått medisin av legen.

— Jeg må ordne med plass på avrusningsklinikk, ta nye urinprøver, kontakte sosialkontoret, finne utdelingsplass for subutex både for ukedager og helg, og så videre. Alt dette tar tid. Det er veldig risikabelt. I tillegg er det problematisk når de setter rusmisbrukere og eks-narkomane til så mange tiltak. Narkomani og byråkrati går veldig dårlig sammen. De burde ha et helhetlig opplegg for dette, sier Andersen.

Leder ved Metadonklinikken Wenche Haga ser ikke helt det store problemet.

— Vi har ofte folk på opptrapping og nedtrapping av metadon og subutex. Dersom pasienten har ordnet alle de praktiske tingene på forhånd er det ingen problem med å starte en opptrapping av subutex når nedtrappingen av metadon er ferdig, sier Haga.

— Dette sier Andersen han ikke har fått informasjon om på forhånd?

— Jeg ønsker bare å uttale meg generelt, ikke om en spesifikk sak. Jeg vet at dette har gått helt fint for andre, sier Haga.

BT har imidlertid snakket med en annen metadonbruker som har opplevd mye det samme som Trond Andersen. Denne pasienten ønsker ikke å stå frem.

— Er det mulig at pasientene blir pålagt litt mange oppgaver i en periode der de kan være sårbare for tilbakefall og svært syke av abstinenser?

— Myndighetene har bestemt at de ulike tjeneste skal ligge i bydelene eller kommunene. Vi tok oss av alt dette i starten av prosjektet, men ikke nå lenger. Det er på denne måten vi har kapasitet til å behandle flest mulig. De fleste har jo kontinuerlig kontakt med både lege og sosialkontor, og jeg har inntrykk av at samarbeidet er godt, sier Haga.