— Jeg har lært utrolig mye om forbrukerrett og forbrukerpolitikk. Begge deler er veldig interessant. Det er en jobb med stor frihet og lite ansvar, og lønnen står selvsagt i forhold til det. Verken utdannings- eller jobbmessig har jeg gått etter stillinger som gir høyest mulig lønn. Hadde pengene vært det viktigste for meg, vil jeg nok valgt et helt annet studium, sier Martin Halsos.

Etter å ha avlagt sine eksamener i historie, kunsthistorie og arkeologi var han forberedt på at det kunne bli vanskelig å få seg jobb.

— Vi som tar humanistiske fag har tradisjonelt havnet i skoleverket og i museer og samlinger. Men museer har ikke penger til å ansette folk, og på de videregående skolene sitter fortsatt 68-erne. Jeg, og mange av dem som studerte sammen med meg, jobbet ved siden av studiene, for å gjøre oss mer attraktive på arbeidsmarkedet. Der tror jeg dagens studenter kan ha et problem, ettersom det nå legges så stor vekt på at de skal studere på heltid, sier Martin Halsos.

Da han studerte i Oslo var han aktiv i Studentparlamentet. Det medvirket til at han fikk jobb som politisk sekretær og valgkampsekretær i Venstres bystyregruppe, etter at han flyttet til Bergen.

— Det ble et viktig grunnlag for den jobben jeg har i dag, mener Halsos.

Det første året etter at hovedfagsoppgaven var levert, hadde han flere deltidsstillinger og jobbet en periode som telefonselger. Så dukket vikariatet hos Forbrukerrådet opp. Etter tre år som vikar, ble han fast ansatt.

— Jeg er veldig fornøyd. Jeg har vært heldig.

— Har du hatt bruk for det du lærte da du tok hovedfag, i den jobben du har i dag?

— Å, ja. En hovedfagsoppgave er et bevis på at man er i stand til å jobbe selvstendig og strukturert, både med å samle inn informasjon og formidle det til andre. At man kan det, betyr mer enn hva oppgaven faktisk handler om, sier Martin Halsos.

- HAR VÆRT HELDIG: Martin Halshos (34) har hovedfag i historie, og jobber til daglig som forbrukernes talsmann i Hordaland. FOTO: EIRIK BREKKE