Brunsneglen er i sommer i ferd med å legge hager og avlinger i store deler av Sør-Norge øde.

- Vi vet for lite, den kom for 10 år siden, og vi vet ikke noe om hva den liker og misliker og hva vi må gjøre for å begrense den. Så det må forskning til, og til det trenger vi en god del penger, sier leder i Hageselskapet i Hordaland, Anne Tafjord Kirkebø, til NTB.

Får ekspertstøtte

Ingenting biter på de slimete beistene, som tilsynelatende ikke har noen naturlige fiender av effektivt omfang her i landet. Nå krever Hageselskapet at landbruksministeren tar fatt i mordersnegleproblemet når han kommer tilbake fra ferie.

Ekspertisen ved Planteforsk ved Norges landbrukshøgskole i Ås er hjertens enig.

— Her trengs forskning og til det trengs forskningsmidler. Og det er på høy tid hvis vi skal få kontroll på snegleinvasjonen, sier Helen Myksvoll Singh til NTB. Hun leder Planteklinikken ved Planteforsk.

Nå har «sneglepesten» spredt seg med hurtigtogsfart i hele Sør-Norge, spesielt i kystnære områder. Først langs Vestlandskysten, de senere år også på Østlandet. Det har ennå ikke kommet meldinger fra Trøndelag og nordover. Foreløpig.

— Vi har søkt landbruksmyndighetene om forskningsmidler flere ganger for å finne frem til biologiske mottiltak. Men forgjeves. Nå håper vi Sponheim reagerer, sier Singh.

- Rydd i hagen

Den spanske inntrengeren - Iberiaskogsneglen - ligger under busker og steiner i hagene. I tusentall venter de på kvelden, fukten og regnværet.

I glupske jafs vil de fortære planter du møysommelig har dyrket frem fra små frø eller kjøpt fra hagesentre.

— Ser du en snegl, kan du være viss på at det er 19 andre i nærheten. Sneglene legger nemlig 20 egg om gangen. Tafjord-Kirkebøs beste råd mot snegleplagen er en ryddig hage. Slå plenen ofte. Fjern steinrøyser, plankebiter, takstein og hageavfall. Kikk under krukker og potter.