Alle familiene fra Hatlestad-raset, som skulle bygge på Kaland gård, trekker seg fra prosjektet. Nå vil Bergen bondelag og Hordaland bondelag at byggingen på Kaland gård stoppes.

— Bergen Bondelag og Hordaland Bondelag krever at byrådsleder Monica Mæland trekker byggevedtaket på Kaland gård, sier Solveig Lilletvedt i Bergen Bondelag.

Hun mener at forutsetningen for at politikerne gikk inn for dette var at Hatlestad-beboerne skulle bygge der. Men nå er denne forutsetningen borte og byggevedtaket bør derfor trekkes tilbake.

— Vi vil sende et brev til byrådslederen hvor vi krever at byggevedtaket omgjøres, sier hun.

Lederen i Hordaland Bondelag, Marta Bjørgum Meland, sier at det er mange som ønsker å gjøre penger av attraktive gårdstomter, som for eksempel grunneieren av Kaland gård.

— Noe av det vi jobber hardt med er å få politikere til å forstå at dyrket mark er kostbart og ikke skal brukes til noe annet enn matproduksjon, sier Meland.

Søkt flere ganger

Lilletvedt sier det er en kjent sak at grunneier til Kaland Gård i lang tid har ønsket å selge tomter fra det nedlagte gårdsbruket.

— Da muligheten til å tilby Hatlestad-beboerne «gratis» tomter kom, var det en gyllen sjanse til å få gjennom et vedtak om bygging. Søknad om 15 tomter skulle tilsi at man allerede da tenkte lenger enn de 10 familiene som var berørt. Dette ble politikerne gjort oppmerksom på, sier Lilletvedt.

Mange av Hatlestad-ofrene som skulle bygge på Kaland gård mener at grunneier, Hans Kristian Lund, har brukt dem til å få tomten omregulert til boliger. Lund sa til bt.no søndag at han synes dette faller på sin egen urimelighet.

— Jeg skjønner godt at beboerne sier at de føler seg brukt. De er blitt forespeilt noe som de ikke har fått, sier hun.

- Åpne kort

Advokat Ståle Eeg Nielsen, som representerer grunneier Hans Kristian Lund sier han «avviser på det sterkeste» at Hatlestad-beboerne ble brukt som en brekkstang for å få omregulert Kaland Gård til boligbygging.

Eeg Nielsen sier det har vært spilt med åpne kort hele tiden. Det aldri har vært lagt skjul på at eieren ønsket omregulering, men tilbudet til Hatlestadbeboerne kom ikke for å få gjennomslag for omreguleringen.

Eeg Nielsen sier grunnen på Kaland Gård er dårlig egnet til landbruk, hvilket ble bekreftet av Statens Landbruksforvaltning, som ikke hadde innsigelse til omreguleringen. Han mener det er merkelig at bondelaget ikke engasjerte seg mot reguleringsplanen tidligere.

— Bondelagets utspill etter fem år viser at det ikke er landbruksfaglige hensyn en har i tankene, sier han.

Bekymret for området

Bergen Bondelag er nå bekymret for hva som vil skje med området rundt Kalands vannet.

— Vi er redd for at dette er første steget til videre utbygging. Det er klart i om med at grunneier av Kaland gård får anledning til å selge på det åpne markedet. Nå vil jo hvem som helst i Kalandsbygden kunne tilby tomter, sier hun.

Bergen Bondelag er lite fornøyd med utbygging av landbruksjord og mener Byrådslederen og politikerne burde lagt inn en klausul i byggevedtaket slik at det bare var Hatlestad-ofre som kunne bygge på tomten.

— Politikerne må vise ryggrad til å holde LNF-områdene fri fra utbygging. Kaland Gård kan meget vel brukes som brekkstang videre, for andre med nedlagte landbrukseiendommer, og ikke minst for grunneier til denne gården, sier Lilletvedt.

Må ta ansvar

Bergen Bondelag mener man nå ta en politisk gjennomgang av hvorfor det gikk så feil for Hatlestad-beboerne i forhold til Kaland gård, og hvem som har lovet noe som ikke er holdt.

— Taperne er igjen Hatlestad-ofrene, som like etter raset ble lovet felles bosetting i nærområdet. Vi mener de er blitt dårlig behandlet og at kommunen må ta ansvar, både for at det har gått så galt for dem og for at byggevedtaket omgjøres.