— Jeg har vært veldig nervøs for dette foredraget, sier Mette Hanekamhaug (24) til de 200 elevene ved Nordahl Grieg Videregående skole.

Det er Frp-politikerens første skoleforedrag som ikke handler om politikk, men om henne selv, og sykdommen hun lider av.

I flere år har hun kjempet mot spisesforstyrrelsene. Nylig kom hun tilbake på Stortinget etter et halvt års sykemelding.

24-åringen håper åpenhet er med på å gjøre sykdommen mindre skambelagt.

- Aldri fornøyd

Da Hanekamhaug kom inn på Stortinget fra Møre og Romsdal for to år siden som tidenes yngste representant, ble medieoppmeksomheten voldsom.

Hun følte et enormt forventningspress.

— Jeg hadde fått drømmejobben som 22-åring og måtte bevise at jeg fortjente det, sier hun.

Hanekamhaug jobbet fra klokken 6 til langt på natt. Hun leste tusenvis av sider for å være forebredt til møter.

— Jeg var aldri fornøyd med meg selv, følte aldri at jeg strakk til.

Ble en kontrollfrik

Mette Hanekamhaug har alltid hatt høye ambisjoner. Hun flink i håndball, fikk gode karakterer og hadde mange venner. Men selvbildet hang sammen med prestasjonene.

Da hun kom inn på Stortinget ble ambisjonene og kontrollbehovet enda større.

«Løsningen» ble å kontrollere maten.

— Jeg ble en kontrollfrik, men hadde null kontroll.

Hun opplevde at alt var kaos, maten ble etter hvert det eneste hun hadde kontroll på.

— Når man føler at man ikke mestrer livet, skaper man seg en annen mestringsarena der man kan ha kontroll.

Flaut å ha en «fjortissykdom»

Spiseforstyrrelsene førte til at hun isolerte seg mer og mer fra venner. Konsentrasjonen på jobb var elendig.

— Vennene mine sa det var som å være med et tomt skall, forteller Hanekamphaug.

24-åringen ble gradvis dårligere. Men det tok lang tid fra hun innså at hun var syk til hun søkte hjelp.

— Jeg skammet meg. Følte det var en overfladisk sykdom som tenåringer hadde, sier hun.

Skremmende å bli frisk

For Frp-politikeren beskriver veien fra syk til frisk som skremmende. Hun fikk god hjelp av en psykiater og en godt støtteapparat.

— Det å bli fratatt alle mestringsarenaer, jobb, trening og bli ribbet ned til bare meg, var steintøft.

— Er du helt frisk nå? spør en av elevene.

— Spiseforstyrrelser er ikke som en hånd man knekker som blir gipset og gror. Men nå er jeg endelig kommet dit at jeg føler at andre ting enn mat er blitt viktigere.

— Er du redd for å få tilbakefall, lurer en annen elev

— Helt ærlig; ja. Det er mange som får tilbakefall og jeg har gått på mange smeller. Men nå har jeg bygget opp et sikkerhetsnett. Fra å skamme meg over at jeg ble sjuk, til å være stolt over at jeg ble frisk, sier Hanekamphaug

Takker Jensen

Partileder Siv Jensen bidro sterkt med å redde henne, mener Hanekamhaug.

— Hun var beinhard på at jeg ikke fikk komme tilbake før jeg var frisk. Hun sa jeg ikke kunne representere partiet fordi jeg ikke var et godt forbilde for unge.

— Jeg var rasende, men det var jo nettopp det jeg trengte.

24-åringen ville sykemelde seg i to uker, men kom først tilbake etter fem måneder.

— Siv var der for meg hele tiden, sier Hanekamhaug som rådet ungdommene til ikke å gi opp om de har venner som sliter og som ikke vil ha hjelp.

- Janteloven må brenne

Hanekamhaug advarte Nordahl greig-elevene mot å være for selvkritiske.

— Janteloven forteller oss at vi ikke skal være stolte over oss selv. Den må bare brenne, sier Hanekamhaug.

Hun mener det er viktig å ha høye mål og strebe etter mer, men at man må glede seg over delmålene underveis.

Beinhard jobbing har ført til at Hanekampghaug nå klarer rose seg selv for det hun får til, i stedet for å plage seg selv med det som går galt.

Hun oppfordret forsamlingen til å klappe seg selv på skulderen og være stolt av seg selv.

— Man må akseptere seg selv og sine feil. Det går ikke an å være best på alt.

BLE FRISK. I to år slet Mette Hanekamhaug (Frp) med spiseforstyrrelser. Tirsdag snakket hun til elevene evd Nordahl Grieg videregående i Bergen.Hun vil fortelle ungdom sin historie for å gjøre sykdommen mindre skambelagt.