• Det bør innføres språklig ytringsfrihet i norske aviser. De avisene som nekter journalistene å skrive nynorsk bør ikke lenger få momsfritak eller pressestøtte, sier Sylfest Lomheim og Frank Aarebrot til Bergens Tidende.

Direktøren i Språkrådet, Lomheim, og statsviteren og professoren i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, Aarebrot, gjør nå felles front for å få Stortinget til å tvinge Aftenposten, VG, Dagbladet, Bergensavisen og andre norske aviser til å bruke begge målformene i Norge.

— Det må innføres språklig ytringsfrihet i Norge, sier Sylfest Lomheim til Bergens Tidende. - Og staten har midler til å tvinge avisene, sier han.

— Det er forbudt å diskriminere med hensyn til kjønn og seksuell legning i Norge. Men staten godtar at journalister som helst vil skrive nynorsk, blir diskriminert. De får rett og slett ikke bruke språket sitt, sier Frank Aarebrot til Bergens Tidende. - Det som forundrer meg mest er at journalistene aksepterer det. Den yrkesgruppen som vanligvis står opp mot det meste, våger ikke å ta målkampen opp mot mektige aviseiere, sier Aarebrot.

Språkpolitikk

Det er den 192 sider lange språkpolitikkinnstillingen fra Språkrådet, som var ferdig før helgen, som er foranledningen til at Aarebrot og Lomheim nå gjør felles front gjennom Bergens Tidende. «Norsk i hundre!», som utredningen heter, tar ifølge Lomheim for første gang opp det han mener er en enhetlig språkpolitikk i Norge.

— For å sikre at norsk fortsetter som nasjonalspråk i Norge, må det utformes en samlet språkpolitikk for fremtiden, heter det i innstillingen, som tar for seg de fleste områder, der iblant viktigheten av språket i medier og pressen.

Utvalget foreslår blant annet: «Når staten støtter mediene finansielt gjennom momsfritak, pressestøtte osv., må den også kunne stille språklige krav, både om bruk av norsk språk generelt og ikke minst bruk av nynorsk».

Tvang

Utvalget kan altså tolkes dit hen at man oppfordrer Stortinget til å vedta at de aviser som ikke lar journalistene velge selv, om de vil skrive på nynorsk eller bokmål, ikke lenger får momsfritak eller pressestøtte.

Men det heter også i rapporten: «Vi har likevel liten tro på lovregulering for å tvinge igjennom bruk av nynorsk i det offentlige rom. Myndighetenes påvirkning her begrenser seg til holdningsarbeid og til krav om bruk av nynorsk knyttet til konsesjoner, støtteordninger osv.»

— Utvalget er etter min mening for vag. De har rett og slett ikke mot til å sette makt bak kravene. For det er jo sprøtt i 2005 at norske journalister ikke skal få velge hvilket språk de vil skrive på. Rapporten fremhever faktisk bare Bergens Tidende som den eneste avisen som stiller journalistene fritt, sier Frank Aarebrot, og legger til: - Debatten må komme nå. Før Stortinget tar stilling til utvalgets innstilling. Jeg mener for eksempel at Bergensavisen, som mottar pressestøtte fra staten for å overleve, må kunne tvinges til å stille journalistene fritt når det gjelder målform. Men også storavisene, som ikke får pressestøtte, kan tvinges. Samtlige norske aviser slipper jo moms. Ingen språklig ytringsfrihet, heller ikke momsfritak, sier Aarebrot.

Møtte veggen

Sylfest Lomheim forteller til BT at han tok opp denne problemstillingen for et år siden. Men klarte ikke å få storavisene til å skrive om det. - De ville ikke ha en debatt om dette, selv om logikken er opplagt: Staten gir jo støtte til pressen for at det skal være mangfold og rettferdighet. Det må jo også gjelde språklig ytringsfrihet. Med andre ord: De avisene som beordrer journalistene til kun å skrive på bokmål bør miste retten til momsfritak. Og presset fra staten kan være enda sterkere mot de avisene som er avhengig av pressestøtte, sier Sylfest Lomheim.

— Så vidt jeg forstår er det kun Bergens Tidende i Norge som stiller journalistene fritt, sier han.

Se hele innstillingen om norsk språkpolitikk på www.sprakradet.no

YTRINGSFRIHET: Lomheim vil ta støtten fra aviser som nekter journalister å skrive nynorsk.
Arkiv