Fiskeriminister Svein Ludvigsen har etter anbefaling fra Kystverket bestemt at det statlige oljeverndepotet på Fedje skal nedlegges og flyttes til Florø. I begrunnelsen heter det at det er «bygd opp betydelig privat beredskap både på Mongstad og Sture som raskt kan mobiliseres hvis katastrofen inntreffer».

Avgjørelsen vekker både sinne og undring, og skjer mot enstemmige råd fra berørte kommuner, Hordaland fylke og stortingspolitikere fra Hordaland. Innseilingen til Mongstad og Sture er en av Europas aller travleste, med om lag 2500 anløp årlig. Farvannet er for lengst utpekt som Norges høyrisikoområde nummer én.

Statoil-frustrasjon

Ledelsen på Statoil Mongstad er oppgitt, både over beslutningen og prosessen forut for avgjørelsen om å nedlegge Fedje-depotet. Kystverkets såkalte tilleggsanalyse som dannet grunnlaget for beslutningen ble aldri sendt ut på høring.

Havnekaptein Jon Magne Jakobsen på Statoil Mongstad mener det er spesielt oppsiktsvekkende at staten skyver private aktører, som Statoil Mongstad, foran seg i argumentasjonen for å flytte Fedje-depotet.

— Det er riktig at vi har plikt til å bistå i oppryddingen hvis det skjer et havari eller forlis, men denne plikten fritar ikke staten, ved Kystverket, fra sitt overordnete ansvar. Staten bør ikke under noen omstendighet svekke sin egen beredskap. Skjer det en katastrofe med store oljeutslipp, vil vi trenge assistanse fra hele Europa i oppryddingsarbeidet. For å møte en sånn dramatisk situasjon, trenger vi en skikkelig førstehjelpsberedskap der også myndighetene har et apparat å sette inn, sier havnekaptein Jakobsen.

Havnekapteinen poengterer også at ansvaret som hviler på Statoil Mongstad er avgrenset til skip som ligger til kai, mens selskapets plikt til å bistå ved en oljekatastrofe strekker seg fra oljeanlegget i Fensfjorden og vest til Holmengrå.

Ulykke før eller siden...

— Det er ikke bare de mange anløpene av oljetankere opp mot 380.000 tonn til Mongstad og Sture som representerer en miljørisiko. Den stadig økende skipstrafikken langs kysten, som krysser innseilingen til Mongstad, skaper også fare for kollisjoner og grunnstøtinger. Det er få som forstår hvor mye arbeid som kreves for å rydde opp, selv etter en grunnstøtt lastebåt med 100 tonn bunkersolje. Man kan jo bare forestille seg de potensielle skadene hvis en tanker med 150.000 tonn råolje forliser, sier havnekapteinen, og minner om sannsynlighetsberegninger som tilsier at en ulykke kommer til å skje i nærheten av Mongstad, en eller annen gang i fremtiden.

— Det kan skje om to år, eller femti år. Men vi må uansett være godt nok forberedt, sier han.

Et forlis ved Mongstad, med tilsvarende utslipp som Exxon Valdez i Alaska i 1989, vil kunne forårsake miljøødeleggelser helt til kysten av Nordland, var konklusjonen i offentlig utredning som ble gjort for noen år siden.

«Under falskt flagg»

Fiskeriminister Svein Ludvigsen sa i Stortinget nylig at beredskapen rundt Mongstad er «fullt ut forsvarlig».

Fedje-depotet skal flyttes til Florø for å sikre tilfredsstillende responstid nordover mot Stadhavet, er begrunnelsen.

— Vi har ingenting imot at Florø får et oljeverndepot, men det bør ikke gå på bekostning av Mongstad-området. For oss er det ikke avgjørende at det ligger akkurat på Fedje, men det bør være lokalisert i nærheten av innseilingen til Mongstad/Sture. Vi snakker tross alt om Europas største oljehavn, etter Rotterdam, sier havnekaptein Jakobsen.

Fylkesordfører Gisle Handeland (Ap) er også opprørt over flyttingen av Fedje-depotet.

— Fiskeriministeren trekker operatørenes ansvar langt utover det anstendige. Det er riktig at selskapene har plikt til å bistå, men de svarer kun for egne handlinger. Statsråden seiler sitt oljevern under falskt flagg, mener Handeland.

OLJEVERN-BRÅK: Statoil, politikere og miljøvernere refser staten for avgjørelsen om ikke lenger å opprettholde oljeverndepot ved innseilingen til Mongstad og Sture. Bildet viser bulkskipet «Mercantil Marica» som brakk i to ved innløpet til Sognefjorden i 1989.<p/> ARKIVFOTO: JAN M. LILLEBØ